- I det siste har det vært satt fokus på at mange fotgjengere er uoppmerksomme i trafikken. En annen sløvhet er å gå uten refleks i høstmørk trafikk, der vi vet at altfor mange fotgjengere blir drept eller hardt skadet, sier Terje Tørring, direktør i MA – rusfri trafikk og livsstil.

Hjelp bilistene
Mange bilister har nok opplevd det skremmende øyeblikket da en fotgjenger plutselig dukker opp i lyskjeglen få meter foran bilen. Dette kan skje både på en mørklagt landevei og i en bygate.

Dersom du går uten refleks anslås det at en bilist som kjører med nærlys i 50 km/t bare har to sekunder på seg til å reagere når han endelig ser deg. Hvis du bruker refleks, ser han deg så mye tidligere at han har 10 sekunder til han kommer dit du er.

- MA setter «Mennesket i trafikken» i høysetet. I samspillet mellom de myke trafikantene og bilene, må ikke fotgjengerne – og syklistene for den saks skyld – tro at bilistene kan overlates hele ansvaret for eksempel for synligheten i høstmørket. Da behøver de hjelp, sier Tørring.

Åtte av 10 drepte uten refleks
I 2012 inntraff i alt 23 dødsulykker med fotgjengere innblandet. 458 ble mer eller mindre skadet. 10 av de drepte fotgjengerne ble påkjørt i mørke. Åtte av disse 10 brukte ikke refleks. I perioden 2005 – 2012 ble 37 prosent av de drepte fotgjengerne påkjørt i mørke, viser tall fra Vegdirektoratets dybdeanalyse av trafikkulykkene.

Statistikkene viser at under 30 prosent av de voksne bruker refleks. I «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» er det beregnet et mål om 60 prosent.

- Dit er det et stykke vei, og egentlig burde jo andelen både i realiteten og i ambisjonene være 100 prosent, sier Tørring.

- For når det gjelder å være synlig er refleks det enkleste og billigste hjelpemiddelet som finnes. Og alle har dem. Det ligger millioner av ubrukte reflekser i skuffer og skap, der de ikke gjør noen nytte. Men har du refleksene på, kan de redde livet ditt, avslutter Terje Tørring i MA.

Om MA – rusfri trafikk og livsstil
MA – rusfri trafikk og livsstil, ble startet som Motorførernes Avholdsforbund i 1928. I 85 år har bilorganisasjonen arbeidet for trafikksikkerhet, spesielt for å forhindre ruspåvirket kjøring. Rus er medvirkende årsak i omtrent hver fjerde dødsulykke i trafikken. MA var en viktig aktør da Norge fikk verdens første promillegrense på 0,5 i 1936, og var en pådriver for å få dagens grense på 0,2. MA engasjerer seg også i spørsmålet om ruspåvirkning på sjøen. De siste 10 årene har MA arbeidet for å få alkolås innført i alle nye kjøretøyer, og setter også fokus på annen trafikkrus enn alkohol; medikamenter og narkotika.