Erling vokste opp i Hovlandsdalen i Sunnfjord, han var en av flere søsken. Den gangen var det ingen selvfølge å få en skikkelig utdanning, men han gikk i bakerlære og endte opp som faglært baker.

Østlandet bød på jobbmuligheter, og han fikk arbeid som baker hos Delmar Villars i Vestfossen. At han skulle komme til å bo resten av livet på det vesle industritettstedet, hadde han kanskje ikke tenkt seg. Her møtte han imidlertid Inger fra Vestfossen, og det ble ekteskap, to barn, husbygging og forankring i lokalmiljøet.

Allerede fra sine første år i arbeid var Erling interessert i fagforeningsarbeid. For ham handlet det om rettferdighet og respekt for folks arbeidsinnsats. Fagforeningen han ble medlem av først, var Nærings- og nytelsesmiddelforbundet. Senere, da han skiftet yrke og arbeidsplass, var det fagforeningen som blant folk ble kalt for «kjemisk» som i flere år skulle nyte godt av hans klare hode og utrettelige arbeidsinnsats.

På Mjøndalen gummivarefabrikk, lenge før den ble omdøpt til Trelleborg – Viking, var han klubbleder i mange år, og han var også valgt inn som representant i forbundsstyret.

Politisk interessert har nok Erling vært fra ungdommen av, men vi kan vel si at det var gjennom fagforeningsarbeidet han startet sitt politiske liv. Hans aktive medlemskap i Øvre Eiker Arbeiderparti førte ham snart inn i bygdas kommunestyre, en posisjon som han hadde i 24 år, fra 1976 til høsten 1999.

I disse årene var han gruppeleder i tre perioder, altså i 12 år, han satt i mange råd, utvalg og komiteer, og han hadde samtidig styreverv innen kommunepartiet. Fra 1984 hadde han vervet som varaordfører inntil han ble valgt til ordfører i Øvre Eiker kommune i 1990. Dette vervet hadde han i seks år.

Og det var som ordfører han fikk vist hva han var god for. Han ledet møtene i kommunestyret på en ryddig og eksemplarisk måte og satte seg i respekt hos politiske motstandere og hos kommunens administrasjon. Erlings tid som ordfører ble kjennetegnet ved at han satte seg meget grundig inn i sakene, og han hadde en fantastisk hukommelse. Han var kunnskapsrik og hadde en naturlig autoritet, men framfor alt var han en mann som var til å stole på, en som alltid var ærlig. Han kunne snakke like godt med folk i alle posisjoner, men var alltid tydelig på hvor hans politiske ståsted var.

Etter sin aktive politiske periode mistet han ikke interessen for hva som skjedde i hans kjære kommune og kunne ikke helt slippe taket. Han var medlem av eldrerådet i en periode og var med i kontrollutvalget. Mest arbeid nedla han nok i forliksrådet som han ledet i lengre tid.

Han ledet også Vestfossen Arbeiderlag i fem år, og på møtene der var kommunestyrepapirene på bordet, interessante saker ble diskutert og de som var våre representanter i styre og stell fikk klart og tydelig vite hva Vestfossen Arbeiderlag mente i kontroversielle saker. Til og med i sin ordførerperiode, da arbeidsbyrden må ha vært enorm, så tok han og Inger seg tid til å komme på møtene i Arbeiderlaget.

Vi som er igjen er utrolig takknemlige for den lojaliteten, og for den romsligheten og rausheten han tok i mot nye medlemmer på. Å komme som nytt medlem i Arbeiderlaget i Vestfossen, var som å komme hjem. For sin aldri sviktende innsats ble han da også utnevnt til æresmedlem av Det Norske Arbeiderparti.

Men vi som kjente ham, var klar over at til tross for hans aktive, samfunnsengasjerte virke, var det familien han satte foran alt. Inger var hans støtte i tykt og tynt, ikke minst i den siste tiden, og han var utrolig stolt av Alf Ole og Inger Lise. Seinere var det barnebarna som gledet ham og som han var en fantastisk bestefar for. De som trodde at Erling var streng og alvorlig, endret oppfatning når de så ham sammen med barnebarna.

Både han og vi som kjente ham, visste etter hvert at timeglasset var i ferd med å renne ut, men så seint som 1. mai i år var Erling på plass i Folkets Hus i Vestfossen og deltok i debatten, klar og skarp som alltid. Familiens savn blir selvsagt uendelig stort, og vi andre som også var glad i Erling, får et tomrom som ikke kan fylles.

En hedersmann har gått bort.


For Vestfossen Arbeiderlag
Bjørg Woldstad, leder

For Øvre Eiker Arbeiderparti
Lars Geir Mortensen, leder