Både i forhold til hva regjeringen selv har lovet, men også basert på hva som er behovene ute i helsetjenesten.

Pasienter og ansatte fortjener et bedre budsjett enn dette. Realveksten for spesialisthelsetjenesten er på bare 1,1 prosent, sammenlignet med en gjennomsnittlig årlig realvekst i perioden 2005-2013 på 2,0 prosent. Ikke fordi regjeringen ikke har penger. For Norge har masse penger. Regjeringen har et rekordstort budsjett og høy oljepengebruk. Men fordi regjeringen prioriterer pengene feil.

Det gis 4 milliarder i skattekutt på formueskatten, som kunne vært brukt på sykehus. Den rikeste 1 prosenten av Norges befolkning får like mye i skattekutt, som veksten i sykehusene til sammen. Det mener jeg er galt.

Selvsagt kan helseministeren hevde at sykehusene får mer penger til økt pasientbehandling. Det skulle bare mangle. Vi blir flere og vi blir eldre. Men det er på langt nær nok. Arbeiderpartiet vil i behandlingen av budsjettet i Stortinget vise hvordan vi kunne prioritert annerledes. Prioritert bedre.

For å ta på alvor at folk venter unødvendig på behandling, at det er et stort behov for å modernisere bygninger og medisinsk utstyr, at helsetjenesten trenger flere kompetente leger, sykepleiere, fagarbeidere og bedre ledelse, og at det er behov for mer tid til å se hver enkelt pasient.

Vi vil satse langt mer på å behandle flere, på å forebygge bedre, vi vil legge til rette for kveldsåpne poliklinikker, og vi vil sikre flere turnusplasser for legestudenter. Det får vi til fordi vi velger å bruke pengene på det.

På min reise i helse-Norge det siste året, har jeg lært og sett mye. Det har vært mange flotte møter. Med lidenskapelige ildsjeler. Med inspirerende, inkluderende, verdibaserte ledere. Med dedikerte, varme og innovative ansatte. Og med fornøyde, takknemlige og verdsatte pasienter. Jeg er dypt imponert over veldig mye av det som skjer i norsk helsetjeneste.

Men fortellingen om den norske helsetjenesten handler også om folk som ikke har fått det de hadde behov for eller krav på. Om pasienter som ikke føler seg sett. Om systemer som ikke snakker sammen. Og om mistillit mellom ledere og ansatte. Det er fortsatt ugjorte oppgaver som krever bedre svar. Det er nok utfordringer å ta tak i.  Men man må velge å ta tak i det som er viktig.

Spørsmålet er egentlig ganske enkelt; hva er det Norge nå trenger? At hver og en av oss får 66 kroner i måneden vi kan bruke på privat forbruk og de rikeste millioner i skattekutt - eller at vi sammen blir enige om store, nødvendige, fremtidsretta fellesinvesteringer blant annet i helse? Jeg mener det siste. Jeg mener det er sløsing med samfunnets ressurser å bruke store milliardbeløp på skattekutt de fleste av oss knapt merker. Når vi kunne brukt dem på ting som er så mye, mye viktigere.

Torgeir Micaelsen
stortingsrepresentant og
helsepolitisk talsmann (AP)