Politikerne i Øvre Eiker er bekymret for økonomien, men bare litt. Som Tor Kenneth Talmo sa det i kommunestyret i ettermiddag, så regnet han med at kommunen lander på beina nok en gang.

Han sa at han opplevde et fokus på effektivisering i alle ledd, men så at helse- og sosialsektoren slet. En av årsakene til dette var skyhøye husleier på utleiemarkedet. – De nærmer seg en horribel høyde nå og dette problemet må vi se på, sa han.

Også Høyres Inger Solberg var bekymret og ga et lite stikk til regjeringen, som hadde nedjustert anslaget for lønnsutviklingen inneværende år mens forhandlingene fortsatt pågikk. Det første til en underdekning allerede der. Hun var også bekymret for skolen, som til tross for økte midler, sliter med å komme i mål innenfor budsjettet.

Heller ikke Freddy Berg var veldig fornøyd med situasjonen i grunnskolen. – De vedtatte reduksjonene på seks stillinger er ikke gjennomført og vi må rydde plass på budsjettene for å styrke skolen – ikke bare med hensyn til plass, men også kvalitetsmessig, sa han.

Marit W. Skarra fra SP kom med kveldens gladnyhet på skolesektoren. Hun hadde nemlig sjekket regjeringens tiltak for å styrke bemanningen til utsatte ungdomsskoler. Det viser seg nemlig at både Hokksund og Vestfossen får tre stillinger hver gjennom øremerkede statlige midler. Det hadde verken skolesjef eller andre fått med seg.

Øvre Eiker har en stram økonomi, men har de siste årene landet økonomisk i forbindelse med regnskapsavslutningen. Faktisk er kommunen den eneste i midtfylket som oppfyller anbefalingen fra Fylkesmannen om et driftsoverskudd på minimum tre prosent. Øvre Eiker hadde i fjor 3,6 prosents overskudd.

I de foregående årene har kommunens politikere fått grå hår på denne tiden av året. Hvert år med utsikter til store underskudd i driften, men kommunen har «landet» økonomist hvert år.

I dag behandlet kommunestyret saken som omhandlet rapporten for andre tertial, og situasjonen er ikke bedre i år. 17,2 mill. kroner er merforbruket stipulert til å bli for året under ett, men økt skatteinngang og andre finansinntekter gjør at bildet ikke blir så svart. Tar vi hensyn til de økte inntektene snakker vi om 9,3 mill. kroner i merforbruk.

Da er også de fire millionene som uværet «Frida» er beregnet å koste kommunen tatt med. Det samme gjelder for ca. 1,2 mill. kroner som samhandlingsreformen innen helsevesenet vil koste ekstra.

Rådmannen forventer at arbeidet med videre innsparing og effektivisering fortsetter. Det ligger betydelige innsparings- og effektiviseringskrav i årets budsjett og administrasjonen har stort fokus på gjennomføringen av planlagte tiltak. Netto innsparing på disse tiltakene er ca. 14 mill. kroner. De fleste av tiltakene er i rute og får den forventede effekten. I tillegg til de planlagte tiltakene lå det et generelt innsparingskrav på 7,1 mill. kroner i opprinnelig budsjett. Det generelle innsparingskravet ble redusert til 2,1 mill. kroner i 1. tertial da skole, omsorg og helse og sosial fikk dekket sin andel.

Tertialrapporten med alle de budsjettmessige justeringene ble enstemmig vedtatt.