Det er onsdag morgen klokken 08.00. Tre biler med to spente fiskere i hver setter kursen for Sotra. En av deltakerne kommer fra Oslo, en fra Steinberg, to fra Hokksund og to fra Ringerike. På grunn av forskjellige kjøreruter møtes følget først på Gol for deretter å kjøre sammen over til Vestlandets hovedstad.

Turen over Hemsedalsfjellet gikk veldig greit. Utrolig lite snø til årstiden å være og veibanen var stort sett bar med bare enkelte partier med litt snø som hadde føyket over veien.

Etter matstopp og kaffestopp og tømming av «tanken» enkelte steder, nådde vi Kvernepollen på Sotra ut på ettermiddagen. Da hadde gutta handlet inn god mat og drikke på veien og var klare for installering og et bedre kveldsmåltid etter en kort befaring av anlegget.

Noen av oss hadde vært på Kvernepollen tidligere og var godt kjent, men anlegget hadde fått både tilvekst og opprusting siden vi var der sist.

Det ble fisket fra torsdag til og med lørdag med to økter hver dag. Lange lyse kvelder allerede i april gjorde at vi ikke hadde noen begrensninger med tanke på lyset. Å fiske i ukjent farvann i mørket er uansett ikke aktuelt. Her kommer sikkerheten først.

Dag én begynte med leting etter fisk. Takket være vind fra Øst kunne vi fiske ute på havet. Men bølger og dønninger gjorde at mulighetene var noe begrenset. Like vel bet fisken til tider meget bra selv om den store fisken glimret med sitt fravær.

Det ble fisket med oppheng for sei, pilker og agn for bunnfisk og langa likte fjorårets rester av sei og makrell. Fangsten ble en del småsei med noen litt større, men det var langt fra noen storsei vi fikk.

Lange, brosme, lyr og torsk var de andre slagene og vekten varierte fra halvannen til fem kilo.



Lars Peter Pedersen fra Jevnaker har en fortid som sløyer og det merkes når fisken skal gjøres klar til fryseren. Her er deler av fangsten etter en fiskeøkt.


Internasjonalt reisefølge
Havfiskeklubben.no består av medlemmer fra hele Østlandet. Det er derfor en viss spenning når seks personer skal bo og fiske sammen over flere dager. På denne turen hadde vi med en som hadde dansk opphav, en italiener og en fra Marokko i tillegg til tre som må kalles norske. Alle er riktignok norske statsborgere, men på en slik tur blir det alltid snakket en del om opphav.

«Dansken» er forståelig når han snakker sakte, italieneren må snakke enda saktere og marokkaneren hadde lært seg norsk på rekordtid. Det gikk derfor greit – om enn med noen «hva sa du?».

Vi hadde leid to båter og tre fiskere i hver gikk greit. Men noen flere i båten ville betydd på problemer. Strøm og avdrift gjorde det til tider var litt vanskelig å holde snørene fra hverandre.

På Kvernepollen fikk vi den største leiligheten – den såkalte tårnbygningen – beregnet på åtte personer. Det ble derfor bare to på hvert rom. Leiligheten over tre plan ga oss rikelig med plass, men TV-stua på toppen ble nesten ikke brukt.

Derimot var det store bordet i første etasje kveldens samlingspunkt. Her ble nye takler laget, drinker fortært i mindre omfang og fiskeskrøner utvekslet. I og med at det var flere kulturer representert, ble det også tid til «voksenopplæring» om matvaner, kultur og religion.

På Kvernepollen er det selvsagt også sløyerom og frysebokser. All fisken ble derfor sløyet etter alle kunstens regler, og som vanlig var det filetspesialisten «Dansken» som første an. Med en fortid på et fiskemottak er han en tryllekunstner med filetkniven og vi andre hadde en del å lære der.

Hvor mange kilo ferdig filet som ble fraktet over fjellet til Østlandet, vites ikke, men de helt store mengdene ble det ikke. Men med fint fiskevær torsdag og fredag, litt mer ruskete på lørdag og hjemreise på søndag, ble dette en tur som bare kan beskrives som vellykket.