Det som var en stadig kilde til frustrasjon var når staten overprøvde våre kommunale vedtak. Sentrale myndigheter mente de visste bedre enn kommunestyret hva som var best for kommunen. Innsigelse heter det på fagspråket, og det betyr at en byråkrat kan overprøve det som ofte var enstemmige vedtak i kommunestyret. I de fleste tilfellene var vedtaket også bygget på omfattende demokratiske prosesser.

Jeg satt med en klar fornemmelse av at denne overstyringen fra statens side ble verre etter at de rød-grønne overtok i 2005.

Svekket lokalt selvstyre under de rød-grønne
Fornemmelsen var riktig, bekrefter Statistisk Sentralbyrå i sin statistikk. En gjennomgang av alle kommunale bebyggelses- og reguleringsplaner for årene 2008-2011 viser at i gjennomsnitt fikk hver femte (18,3%) plan innsigelse. Her er det store fylkesvise variasjoner. I Buskerud får 43,6 prosent av planene innsigelse!

Ikke nok med det. Myndigheter med innsigelsesrett fremmet innsigelse til 52 prosent av kommuneplanene som ble sendt på høring i 2011. Tallet for 2009 var 42 prosent. Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for samfunnsutviklingen i en kommune. Men det er altså under halvparten av kommunene som nå er herre i eget hus, men blir overstyrt av sentrale myndigheter.

Det lokale selvstyret er svekket under de rød-grønne. Høyre vil ikke at kommunene skal bli ekspedisjonskontorer for statlige vedtak. Vi vil redusere avstanden mellom de som bestemmer og de det bestemmes over. Kommunene er nærmest innbyggerne, derfor må kommunene få større frihet under ansvar.

Kommuneøkonomi
Regjeringen har skapt et enormt forventningsgap ute i kommunene gjennom store løfter fra nasjonalt hold som det ikke følger penger med. Kommunene har i løpet av de siste årene blitt stadig mer avhengige av staten gjennom endringene i inntektssystemet.

Dagens pålagte oppgaver for kommunene underfinansieres av regjeringen. Kommunene utnyttes av regjeringen i dagens system, ved at antallet lov/forskrifts-pålagte oppgaver økes, uten at det følger penger med oppgavene. En rapport til KS viser for eksempel at barnehagereformen er underfinansiert med ca. 2 mrd. kroner. Det er også verdt å merke seg at SVs valgkampstunt med skolemat, som endte med skolefrukt, nå heller ikke finansieres av staten lenger.

Regjeringens politikk overfor kommunene fører til at det lokale selvstyret svekkes og kommunenes handlefrihet innskrenkes. Regjeringen står for en kraftig sentralisering, hvor kommunene får mindre makt, mens staten får mer. Underfinansiering av reformer reduserer handlingsrommet for det kommunale demokratiet.

Da inntektssystemet for kommunene ble behandlet i 2009, tok Høyre flere initiativ til at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart. Dessverre valgte regjeringen å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra de rødgrønne regjeringspartiene. Det har ført til at dagens modell for fordeling opprettholder et avhengighetsforhold mellom stat og kommune.

Høyre mener at det i dag legges det for lite vekt på hva kommunen og dens innbyggere skaper. For Høyre er det viktig å vri inntektssystemet over fra å være et system for statlige politiske føringer over til et system som legger til rette for, og belønner innovasjon, vekst og kreativitet.

Det betyr at når kommuner klarer å skape verdier, bør de ha noe igjen for dette, derfor ønsker Høyre at kommunene skal finansieres av en større del av egne skatteinntekter, og få beholde en andel av selskapsskatten. Vi vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen for kommunene slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.

Høyre ønsker bære- og livskraftige kommuner som skaper varme lokalsamfunn - ikke tomme skall som styres av staten. For Høyre er de gode lokalsamfunnene og tjenestetilbud med kvalitet viktigst.

Anders B. Werp
stortingsrepresentant Buskerud Høyre