Siden 2007 har Utdanningsdirektoratet hatt retningslinjer for skolegudstjenester, men vi i Human-Etisk Forbund får henvendelser som viser at det fortsatt finnes skoler som ikke følger de gamle reglene. I midten av november kom det dessuten en viktig endring i retningslinjene.

Det er fremdeles et lovforbud mot forkynnelse og påvirkning til tro i KRLE-faget. Skolegudstjenester er kun tillatt så lenge de ikke er en del av KRLE-faget. Skolen kan kun ha gudstjenester «som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling», skriver Utdanningsdirektoratet.

Men Utdanningsdirektoratet har en del forutsetninger som må oppfylles for det skal være tillatt å ha gudstjenester i skoletiden.
 
Må ha samarbeid og gode fritaksmuligheter
Gudstjenesten skal gjennomføres i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Dersom skolen ønsker å delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd.

Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak. Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak.

Det skal være enkelt for foreldrene og elevene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for. Foreldrene eller elevene skal ikke måtte gi ut informasjon om egen tro, og en melding om fritak skal ikke begrunnes.
 
Bør ha aktiv påmelding og felles avslutning
Utdanningsdirektoratet har videre noen sterke anbefalinger, som skolene må ha svært gode grunner hvis de vil hoppe over.

Direktoratet mener skolen bør organisere deltagelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.

Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.

Rektor bør jevnlig gjennomgå reglene om fritak fra aktiviteter med lærerne for å sikre at fritaksretten praktiseres riktig.
 
Varsomhet og ærlighet
Kunnskapsdepartementet har etter KRL-dommen mot Norge i Menneskerettighetsdomstolen bedt skolene være spesielt varsomme med deltakelse i religiøse aktiviteter i de laveste klassetrinnene, men dette er det dessverre ikke mange rektorer som følger opp.

Human-Etisk Forbund mener at både skolen og kirken må være ærlige og presisere for foresatte og elever at en «juleavslutning i kirken» er fullverdig gudstjeneste med andakt, bønn og religiøse handlinger. Ifølge Den norske kirkes egen definisjon er en gudstjeneste «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse». Det er åpenbart for alle at elevene er ikke et menighetsfellesskap.
 
Øving til gudstjeneste
Utdanningsdirektoratet presiserer nå at også ved øving til fremføringer på skolegudstjenestene gjelder de samme regler om god informasjon i forveien, likeverdig alternativt tilbud, samtidig påmelding, fritak, samarbeid og forståelse.

Skolene kan heretter ikke kan legge til grunn at alle deltar på gudstjenester. Det er de foresatte, eller elevene selv når de har fylt 15 år, som avgjør om de vil tjene gud på skolen.

Tom Hedalen
Styreleder Human-Etisk Forbund