Når det gjelder avsetting av grøntarealer og områder til lek må man gå nærmere inn i planen og planbeskrivelsen for å mene noe om dette. Lovverket sier heller ikke noe konkret om dette, bare at det skal være tilstrekkelige arealer.

Som medlem av Råd for funksjonshemmede i Øvre Eiker beklager jeg at jeg ikke har engasjert meg mer i denne saken. Saken er for øvrig av en slik art at den uansett burte vært lagt fram for rådet.

Jeg ble for en god tid tilbake oppringt av Harald Gulbrandsen og gjort oppmerksom på saken. Jeg fikk også oversendt de viktigste dokumentene på e-post, men hadde da liten mulighet til å gå nærmere inn i dem, da jeg var opptatt i en konferanse på Gardermoen. Saken ble behandlet i kommunestyret før jeg var tilbake igjen, og tanken var nok en gang «ja, ja, så gikk det toget også».

Det som får meg til å reagere på denne saken nå er uttalelsene til arealplanlegger Stenshorne. Når han uttaler sitat: «Jo visst er vi opptatt av universell utforming. – Men vi kan ikke la være å etablere stier og tråkk som fungerer som snarveier for store og små, så lenge det fins alternativer som alle kan benytte».

Denne uttalelsen sier meg to ting, Stenshorne har ikke fullt ut forstått hva universell utforming er, og han gir et sterkt signal om diskriminerende holdning overfor mennesker med funksjonsnedsettelser.

Universell utforming er ikke bare tilrettelegging for bevegelseshemmede, men omhandler utforming slik at det kan brukes av alle. Eksempelvis tar hensyn til beplantning som er lite allergifremkallende, trygghet for barn, god framkommelighet for foreldre med barn i barnevogn og for eldre, god tilrettelegging for synshemmede, gode atkomstforhold for brøytemannskaper, syketransport, politi, brannvesen, renovatører og andre transportører og vareleverandører.

Jeg har arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming i mer en 20 år, sett fra et brukerståsted og har etter hvert opparbeidet en del kompetanse på området. Det gjennomgående i mange kommuner er at når kravet til universell utforming ikke fullt ut kan etterkommes eller blir urimelig kostbart kan man omgå dett kravet. Jfr. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven.

Dette gjelder imidlertid ikke ved utbygginger. Her setter loven klare krav til at dersom universell utforming ikke fult ut kan etterkommes skal det ikke gis utbyggingstillatelse. Nå skal det skytes inn at for å oppnå lovens krav kan det benyttes avhjelpende tiltak som for eksempel heis eller liknende.

Det synes også å være slik at politikerne som vedtar regulerings- og andre planer i altfor stor grad stoler på at administrasjonen forholder seg til riktig lovanvendelse og om lovforståelsen er riktig, og om intensjonen i anvendt lov oppfylles. Dette gjelder spesielt når det kommer nye lover og forskrifter.

Jan Ronald Skogsrud
Samfunnsengasjert, Vestfossen.

(Redaksjonen beklager at dette innlegget er blitt liggende lenge)