Flere analyser viser at når man har nådd en penetrasjon (andel av kundene) på 50 prosent kommer pengene etter en stund og nå er snittet oppe i 60 prosent. Denne andelen oppnås ikke med en gang, det tar ofte noen år for et felt å nå dit. I tillegg åpnes mange felt hvert eneste år, noe som gjør at det tar 5-10 år før hele nettet er lønnsomt.

Langsiktig investering
Vi forstår at det kan være fristende for enkelte lokale energiselskaper og deres eiere å selge unna bredbåndsaktiviteten for å oppnå rask inntjening. Dette kan likevel være et kortsiktig alternativ. Historien har vist at de store nasjonale selskapene ikke prioriterer distriktene, særlig om investeringen må baseres på langsiktige kalkyler.

Et annet viktig poeng er at de mindre lokale bredbåndseierne kan gå sammen og bygge et alternativ til dagens riksdekkende nett som delvis er eid av Telenor og den private aktøren BroadNet. Et slikt alternativ er viktig både for dekning og beredskap. Gjennom samarbeid kan de lokale netteierne gå sammen og sørge for back-up til hovednettet og ikke minst videreutvikling av lokal bredbåndsdekning.

Samarbeid
Samarbeid handler om mer enn utbygging. Man kan få til gode resultater gjennom å samkjøre innkjøp av utstyr som gir mer forhandlingskraft mot innholdsleverandører. I tillegg kan energiselskapene få til kompetansedeling og samkjørte vakt- og beredskapsordninger med større grad av samarbeid på tvers av forsyningsområder.

Lokale energiselskaper kan også dra fordeler av den stadig tettere integrasjonen mellom bredbånd og drifting av strømnettet. Styring av hele den den tekniske infrastrukturen, fra nettstasjoner til kraftproduksjon, krever et stabilt bredbåndsnett. Det er dette som kalles «smart grid», fremtidens strømnett.

KS Bedrift og Defos medlemmer med fiber- og bredbåndsatsning er ansvarlige eiere. Det er svært gledelig at mange nå får igjen for investeringene sine, men det er fortsatt muligheter for å utvikle eierskapet videre.

Morten Braarud
utvalgsleder AMS/ bredbånd for KS Bedrift og Defo