For fjorten dager siden startet sesongen med Erik Lukashaugen. Han satte også en standard for høstens konserter som noen lurte på om det ville være mulig å følge opp. Svaret ga Ulabrand allerede i første låta på torsdag. Og svaret er JA!

Det er ikke lenge siden Ulabrand ga ut singlen «Amatør». Det er omtrent sju måneder og et nedstengt kulturliv siden. Men denne gjengen er langt fra amatører. Det motbeviste de til fulle under torsdagens konsert på biblioteket i Hokksund.

Dette er «proffer» helt ut i fingerspissene og de ga publikum en fantastisk aften i poesiens og musikkens tegn. Når så lydmannen Mads Nedberg sitter bak spakene og ratter lyden på biblioteket så låter det.

Ulabrand hadde nok sett for seg en litt annen oppfølging av singleutgivelsen enn å måtte gå i hi, tre uker senere.

Torsdag var tilværelsen i hiet over for Ulabrand. Og det bar gutta preg av. De var lekne og spillesugne. Det var helt tydelig at de var storfornøyde med endelig å kunne stå på en scene igjen. Det kunne da også bassist og «sjef» Trond Wagelid bekrefte etter konserten.

Og for en «koronaretur» de ga publikum. En utsolgt sal forøvrig, men litt rart må det være å stå der på scenen å vite at det er utsolgt, samtidig se utover salen og se at det er halvfullt.

Erik Lukashaugen som åpnet Tussmørk Torsdag konserten sa det treffende for fjorten dager siden. Det er visst fullt, men jeg ser jo at det bare er halvfullt, ja kanskje halvtomt.



Ulabrand sto endelig på scenen igjen etter en lang korona-pause. Denne gang med Aleksander Kristoffersen som vokalist.


Ulabrand innfrir
Dette svale og svingende folkrock-bandet var helt på høyden av hva de har servert tidligere. Det fantes ikke antydning til rust i maskineriet etter nedstengningen. I hvert fall ikke som jeg hørte. Og ett av bandets største «fan på første rad» og vel en av «fødselshjelperne» ved starten for en haug med år siden, sa til oss etter happeningen at det var en fantastisk konsert, en fantastisk opplevelse og det beste han hadde hørt av Ulabrand på lenge.

Ulabrand stilte med Aleksander Kristoffersen som vokalist denne kvelden. Det er også han som synger på singlen «Amatør». Og la det være sagt både fra meg og fra «fansen på første rad»; Aleksander kler Ulabrands musikk. Eller er det omvendt... at Ulabrand kler Aleksanders røst?

Litt usikker på svaret der, men det kan fort være sånn at torsdagens publikum fikk en unik opplevelse av kombinasjonen. For Aleksander er relativ klar på at han satser på sin egen karriere framover, men undertegnede håper i hvert fall at det kan by seg en mulighet for gjenhør med denne flotte komboen innimellom.

Jeg liker nemlig at håra reiser seg på ryggen fra tid til annen og det skjedde noen ganger denne kvelden. Og når så bandet spilte låter fra hele karrieren så ble det en flott opplevelse, og en aldri så liten reise i et drøyt ti-år med eikermusikk. Ulabrand platedebuterte i 2008 med «Ulabrand», hvor Trond Wagelid hadde satt melodi til ti dikt av Hans Aleksander Hansen. Flere av disse var å høre torsdag. Og det var selvfølgelig også den siste utgivelsen fra bandet; «Amatør».

Men tilbake til håra på ryggen. De reiste seg første gang allerede på den andre låta: «1 time fra Drammen». Tronds melodi kler Hans Aleksander Hansen sin tekst veldig bra og når Terje Wagelid krydrer med gitarspill av en annen verden så reiste altså håra seg.

Når de da i tillegg har en vokalist som du tror på, når han serverer teksten, så er mye gjort. Jeg har aldri vært i tvil om Terje Wagelids gitarspill. Eminent er bare fornavnet. La det også være sagt at trommisen John Wennberg er utstyrt med den musikalske gaven det er å ikke slå ett slag for mye eller ett for lite.

Vi fikk servert folk-rock på øverste hylle denne kvelden og for meg sitter nok «Veien smal, porten trang» igjen som en liten høydare. Det store høydepunket var nok allikevel avslutningen. Hvor bandet tok oss med til «Julekveld på Opstad». Hans Aleksander Hansen sin tekst og bassist Wagelids melodi. Det var sterkt og det var rørende, og det var en «sakral» avslutning på en kveld på biblioteket som startet med en tekst om piker, vin og sang. Og som handla mye om levd liv.

Og som nevnt underveis her. Jeg håper det kommer mer fra komboen Ulabrand/Aleksander Kristoffersen senere og at det ikke blir med denne unike konsertopplevelsen på biblioteket i Hokksund en tussmørk torsdag i slutten av september 2020.

Det ville rett og slett vært ille.
Det vil rett og slett være feil!


Tor Kenneth Talmo