Skal disse utfordringene løses, må vi slutte å snakke om oss og dem. Vi må slutte å generalisere og vi må ha en vilje til å lykkes. Vi må se enkeltmennesker og deres behov. Vi må sørge for at de får sine behov og rettigheter dekket. Da kan vi også begynne å stille krav om de plikter som samfunnet krever av alle borgere.

Opplæring og arbeid er viktige stikkord. Opplæring skal sikre en innføring i norsk språk, samt norsk samfunnsliv og norske lover. Denne opplæringen skal føre til integrering i form av aktiv deltagelse i arbeidslivet, skolen og kulturlivet.

Innvandrere som kommer til Norge kan klassifiseres som arbeidsinnvandrere, kvoteflyktninger og andre personer som søker opphold på humanitært grunnlag. De kommer fra hele verden. De har ulik utdannelse og arbeidserfaring, forskjellige religioner og kulturelle tradisjoner. Når disse gruppene skal integreres betyr ikke det at alle skal spise rømmegrøt og gå på ski etter to år i Norge. Integrering og inkludering krever mangesidig og langsiktig arbeid, og det er en toveisprosess som krever kommunikasjon for å komme i mål.

Det første tiltaket man møter i kontakt med Norge er introduksjonskurset. Venstre er for et utvidet introduksjonskurs som skal tilbys flere enn i dag. Vi ønsker å inkludere innvandrere som kommer via familiegjenforening og også arbeidsinnvandrere som har behov for dette. Introduksjonskurset gir en innføring i det norske samfunnet og norske lover. Dette er et viktig tiltak, fordi norsk lov skiller seg ut på punkter som blant annet omhandler kvinner og barns rettigheter, sammenlignet med det som er vanlig i en del andre land.

Integrering forutsetter arbeid. I dag er det utstrakt diskriminering av personer med fremmede navn ved jobbsøking og diskriminering av utdannelser fra andre land. Norge bør i mye større grad enn i dag godkjenne utdannelser fra andre land. Dette vil bidra til at innvandrere får jobber som er relevante med hensyn til deres utdannelse.

Venstre anklages spesielt for naivitet når det kommer til koblingen innvandrere og norsk lov. Det er ingen kulturforståelse i Venstre når det gjelder brudd på norsk lov. Det Venstre kritiserer andre partier for, er å knytte enkelte typer lovbrudd til enkelte religioner, når det er kultur som er årsaken til handlingen. Norsk lov forbyr tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og fysisk avstraffelse av barn.

Tvangsekteskap er utbredt i mange religioner i Asia. Kjønnslemlestelse av jentebarn er vanlig i noen land i Afrika. Her er det både muslimske og kristne familier som bringer tradisjonen videre. Fysisk avstraffelse av barn er vanlig i hele verden, også blant etniske nordmenn. Venstre sto bak lovendringen som stanset muligheten for å slå sine barn. Det er nulltoleranse for all vold og kvinneundertrykking i Venstre.

Når man skal bekjempe for eksempel kjønnslemlestelse, må man gå på de gruppene som holder tradisjonene ved like. Å stigmatisere store grupper som ikke bedriver denne makabre skikken, skaper avstand, ikke dialog og samarbeid. Venstre ønsker obligatorisk meldeplikt for helsepersonell som oppdager jentebarn som er omskåret. Dette er et radikalt forslag, som selv ikke helsepersonell ønsker. De frykter for at disse gruppene slutter å ta barna sine til lege.

Venstre tror ikke dette vil skje. Disse barna er ikke omskåret av ondskap, men av misforstått omsorg. Derfor tror Venstre at foreldre med omskårede barn likevel vil ta barna sine til lege, dersom de blir syke.

Venstre er for større innvandring til Norge. Vi liker det mangfoldet av mat, musikk og meninger som oppstår i det nye Norge. Vi er ikke naive med hensyn til de utfordringer vi har, men vi ønsker oss ikke tilbake til 60-tallet. Verden står ikke stille, den endrer seg. Venstre velger å følge med, jobbe med endringene, istedenfor mot.

Ulla Nordgarden
Stortingskandidat Buskerud Venstre