For den moderate venstresiden er den et nødvendig onde, og ikke et særskilt politisk mål. For den radikale venstresiden representerer eiendomsretten selve fiendebildet i realiseringen av det klasseløse samfunn.

For Høyre er muligheten til eierskap til våre omgivelser et viktig grunnlag for ansvar. Ikke et egoistisk ansvar bare for meg selv, men et ansvar for at de som kommer etter oss skal få mist like gode muligheter som meg selv.

I dette generasjonsperspektivet trer også plikten fram. Vi må forvalte våre muligheter på en slik måte at det ikke forringer andres muligheter. Eiendomsrettens betydning er derfor en naturlig del av vår vektlegging av enkeltmennesket, mens venstresiden vektlegger systemet. Vi tror samfunnet blir bedre når den enkeltes talenter, drømmer og personlige valg får større plass i samfunnsutviklingen - og ikke knuses i møtet med systemet.

Lokalt selvstyre
For Høyre har eiendomsretten en nær sammenheng med lokaldemokratiet. Lokal beslutningsrett og privat eiendomsrett bidrar til at samfunnet bygges nedenfra. Samfunnet blir bedre og mer robust når vi som enkeltinnbyggere opplever å bli inkludert, respektert og få ansvar.

Hver kommune skal få gode muligheter til å planlegge ut fra sine lokale fortrinn. Med Høyre i regjering ser vi derfor en kraftig nedgang i tvangsvedtatte statlige innsigelser til private og kommunale planer.

Regjeringen har hevet terskelen for innsigelser til kommunale planer. Det har medført at flere saker bestemmes lokalt. I klagesaker som likevel må besluttes av departementet tillegges lokaldemokratiske vedtak tyngre vekt enn før. Videre gjennomføres det forenklinger og endringer i plan- og bygningsloven som flytter makt fra staten til grunneiere, huseierne og kommunestyret.

Naturressurser
Under de rød-grønne utviklet begrepet «inngrepsfrie naturområder» seg til å bli det kraftigste angrepet på privat eiendomsrett i nyere tid. 68 prosent av landets areal var underlagt restriksjoner uten lovhjemmel eller erstatning, gjennom begrepet inngrepsfrie naturområdene (INON).

INON er definert som områder beliggende en kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Det er Miljødirektoratet som definerer hva som er tyngre tekniske inngrep. Ut fra en såkalt ulovfestet forvaltningspraksis (les byråkratiet) la de rød-grønne begrensninger på både eiendomsrett og lokalt selvstyre i 2/3 av landet.

Høyre fremmet flere forslag i Stortinget om å avvikle INON som forvaltningsbegrep. Samtlige ble nedstemt av AP, SV og SP. Heldigvis fikk vi et regjeringsskifte i 2013. INON er nå avviklet som innsigelsesgrunn i plansaker.

Skogbruk
Buskerud er rik på skogressurser. Skogeierne har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av disse. Høyre mener det må legges til rette for økt avvirkning, bedre transportbestemmelser for tømmer og nye kapitalkilder for utvikling og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter.

Aktivt skogbruk ivaretar og forvalter miljøkvalitetene i norske skoger. Frihet under ansvar legges til grunn for skogforvaltningen.

Regjeringens massive satsning på vedlikehold og bygging av vei og jernbane er av stor betydning for en så transportintensiv næring som skogbruket.

I mai vedtok Stortinget et generelt mål om 10 prosent skogvern i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om naturmangfold. Dette var tungt å svelge for de av oss som kjenner næringen godt, og som vet hvor mye kompetanse og stolthet skogbrukerne legger i respekten for balansen mellom naturens mangfold og skogens store næringspotensial.

Det er avgjørende at denne målsettingen bare skal oppnås gjennom vern av offentlig skog, eller gjennom den frivillige ordningen for skogvern. I tillegg er uproduktive skogarealer inkludert i målsettingen.

Ordningen med frivillig skogvern ble opprettet sist Høyre satt i regjering. Tidligere var det ofte konflikter med private skogeiere i skogvernarbeidet. Samarbeidet med private grunneiere om frivillig skogvern har nå fjernet disse konfliktene.

Anders B. Werp
stortingsrepresentant
Buskerud Høyre