Som et ledd i forenklingsarbeidet kom regjeringen i dag med flere forslag til endringer i blant annet regnskapsloven. Disse forslagene alene vil utgjøre en samlet besparelse for næringslivet på én milliard kroner hvert år, og gjør at forenklingsmålet er nådd.

Ett av forslagene innebærer at de fleste bedrifter i Norge ikke lenger vil ha plikt til å levere årsberetning. Forslaget gir betydelige forenklinger for små bedrifter.

- Mindre tid brukt på skjemaer er penger spart som igjen kan brukes til å skape nye jobber. 15 milliarder kroner er ikke en engangseffekt, men besparelser som kommer norske arbeidsplasser til gode hvert år fremover, sier næringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Regjeringen har siden tiltredelsen videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet. Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler skulle kuttes med 15 milliarder kroner innen 2017, sammenlignet med kostnadsnivået i 2011.

- Dette er tiltak som griper direkte inn i bedriftenes hverdag, blant annet på områder som skatt, moms, bokføring og regnskap, aksjelovgivning, tinglysing og offentlige anskaffelser, sier Mæland.

Ved siden av regelverkstiltak har digitaliseringen vært en viktig del av arbeidet. Et av målene for digitaliseringen er at vi skal ha en ubrutt digital linje fra bokføring til avsluttet skatteoppgjør. Alle departementer og etater som krever en form for rapportering fra næringslivet, må utvikle elektroniske løsninger. Dette vil redusere næringslivets kostnader samt motvirke falske fakturaer og svart økonomi.

- Nå er det ikke slik at norske næringslivsledere kan putte 15 milliarder kroner rett i lomma. Bedriftene har derimot fått frigitt ressurser til sine kjerneoppgaver. Det legger til rette for lønnsomme bedrifter som er grunnlaget for vårt høye velferdsnivå, sier Mæland.

Regjeringens forenklingsprosjekt for næringslivet har jobbet tett med organisasjonene i næringslivet.

- Jeg vil gjerne takke næringslivets organisasjoner. Vi har god kommunikasjon og har fått nyttige innspill som har hjulpet oss til å heve kvaliteten på tiltakene og redusert tiden for gjennomføring, sier Mæland.

Denne regjeringen har forenklet for nærmere ti milliarder kroner, mens den forrige regjeringen forenklet for rundt fem milliarder kroner. I prosjektperioden på seks år er det gjennomført 116 forenklingstiltak.

Finansdepartementet med Skatteetaten og Nærings- og fiskeridepartementet med Brønnøysundregistrene står for rundt 80 prosent av forenklingstiltakene.

- Verdiskapingen, og dermed velferdsnivået, styrkes ved at vi har en effektiv og fremtidsrettet næringslivsregulering, med minst mulig unødvendige byrder. Derfor er det viktig at vi fortsatt holder trykket oppe i dette arbeidet – det er nok å ta av, sier Mæland.

Siden regjeringsskiftet er det gjennomført 79 forenklingstiltak. Blant disse er:

• Forenklet skattemelding for næringsdrivende med enkle forhold.

• Alle rapporteringspliktige endringer i et aksjeselskaps liv – fra oppstart til avvikling – kan nå utføres elektronisk.

• Regelverket for offentlige anskaffelser er forenklet slik at det blir enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i dette markedet.

• Det er gjort en rekke forenklinger i bokføringsregelverket, og spesielt små bedrifter uten egen regnskapsfører drar fordel av dette.

• Rapportering av lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk gjøres nå samlet og digitalt hver måned via lønns- og personalsystemer i en elektronisk melding – i stedet for i fem skjemaer med forskjellige frister til flere etater.

• Rapportering til Statistisk sentralbyrå er redusert ved at utvalget av små bedrifter i strukturstatistikken er redusert med 40 prosent.

• Det er nå mulig med elektronisk tinglysing av eiendom automatisk 24 timer i døgnet og bekreftelse i løpet av sekunder.

• Oppfølging av langtidssykemeldte er gjort mindre byrdefull ved at vi har fjernet krav om rapportering og overflødige dialogmøter.

• Vi har gjort merverdiavgiftsreglene for importører enklere.

• Skattereglene for yrkesbiler er forenklet.

• Regelverket knyttet til reiser er enklere med færre diettsatser og krav til originalbilag er fjernet.

• Endring av aksjelovens krav om revisor slik at også konserner som går under terskelverdiene for fravalg av revisor slipper revisor.

• Modernisering av aksjeloven ved at generalforsamling kan avholdes elektronisk.

En rekke viktige forenklinger er allerede besluttet og er under gjennomføring i 2017. De største er:

• Forenklinger i regnskapslovene som blant annet vil frita foretak med under 70 millioner kroner i omsetning fra å utarbeide årsberetning.

• Digitalisering av plan- og byggeprosessen gjennom bruk av Altinn i søknadsprosessen.

• Digital samhandling mellom forvaltningen og finanssektoren (samtykke-basert lånesøknad, kontrollinformasjon og konkursbehandling).

• Tilbudsdelen av offentlige anskaffelser gjøres elektronisk. Prosjektet vil implementeres delvis i 2017 og 2018.