Så mange som én av tre som begynner i videregående opplæring, slutter før skolegangen er gjennomført. Nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring etter endt ungdomsskole, men bare rundt 70 prosent fullfører altså med bestått i løpet av fem år. Frafallet er størst innenfor de yrkesfaglige studieretningene, og det er flere gutter enn jenter som faller fra. For innvandrergutter, som ofte velger yrkesfag, er tallene særlig høye.

Dette er langt mer enn tørre tall. Disse tallene representerer enkeltmennesker og ikke minst enkeltskjebner. Det er alvorlig for de elevene som faller fra, og mange unge mister som følge av frafall, muligheten til videre utdanning og arbeid. Samtidig som frafallstallene øker vet vi at det har vært en betydelig vekst i antall unge som mottar sosialhjelp de siste årene. Hele 8 prosent av befolkningen i aldersgruppen 20–24 år mottar i dag sosialhjelp. I tillegg vet vi at i overkant av 10.000 unge i aldersgruppen 18 til 30 år i dag er uføre. Disse unge bør ha en plass i arbeidslivet og ikke i trygdesystemet.

Venstre lanserer følgende tiltak:
1. Flere spesialpedagoger: Mer spesialpedagogisk kompetanse på den enkelte skole og sterkere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene. Det handler om å konsentrere innsatsen de første årene slik at færrest mulig elever trenger hjelp videre i opplæringsløpet.

2. Flere og bedre rådgivere: Både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivingen må styrkes. Det må settes inn økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Alle skoler skal tilby utdannings- og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer, en ekstern rådgiver, gjerne fra næringslivet, og dersom elevene ønsker det; en foresatt. Egen rådgiverutdanning på masternivå.

3. Gjenreis respekten for læreren: Den viktigste faktoren for elevenes læring er lærernes kompetanse, og det er mindre sjanse for frafall dersom elevene får gode faglige ferdigheter fra grunnskolen og god oppfølging fra kompetente og trygge lærere. Lærerutdanningen må derfor utvides til fem år. Det må gjennomføres en systematisk etter- og videreutdanningsreform, som gjør at alle lærere i alle fag – ikke bare noen lærere i enkelte fag – får fornyet sin kompetanse ved jamne mellomrom.
 
4. Yrkesfagreform: Undervisningen på de yrkesfaglige linjene må legges om slik at den blir mindre teoritung og mer praktisk, fleksibel og elevtilpasset. Det første året må være praktisk rettet. De mer teoritunge fagene må fases inn senere, når elevenes motivasjon er til stede. Venstre vil ha en yrkesfagreform som ivaretar disse hensynene
 
5. Mindre byråkrati i skolen: Lærerne må slippe å bruke så mye tid på skjema og rapporter som i dag, slik at de kan bruke mer tid på direkte elevkontakt og følge opp samarbeid mellom skole og hjem. Det er viktig at lærerne får være lærere, og at elevers behov for andre typer hjelp og veiledning blir ivaretatt på en god og profesjonell måte
 
6. Andre yrkesgrupper: Styrk det sosialfaglige miljøet ved å trekke andre yrkesgrupper inn i skolen. Disse skal bistå og arbeide i team sammen med lærerne. Det er også viktig å forbedre koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev.
 
7. Praktiske fag: Man må sikre praksisretting i undervisningen, og Venstre vil gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn. Skolene må ha frihet til å ha fokus på den enkelte elevs egenskaper og behov, framfor pålagt antall timer teoretisk undervisning.
 
8. Utplassering: Ordningen med utplassering i yrkeslivet må forenkles slik at elever med behov for alternativ opplæring kan få det.
 
9. Åpenhet og kartlegging: En god kartlegging av den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå de første skoleårene er nødvendig for at hver enkelt elev skal få relevant oppfølging.  Det er viktig med åpenhet om skolens tilstand og resultat på nasjonal prøver og andre evalueringer, ikke bare for brukerne, men også for offentligheten.
 
10. Fremmedspråk: Innføring av et andre obligatorisk fremmedspråk fra mellomtrinnet, både av kunnskaps- og integreringshensyn.
 
Ulla Nordgarden
Stortingskandidat Buskerud Venstre