KS Bedrift organiserer en rekke mindre- og mellomstore energiselskaper. Felles for de fleste er at de har god oppslutning i lokalmiljøet. De er gjerne blant de største kompetansebedriftene i kommunen. Ofte tar de på seg politisk ønskede oppgaver, som bredbåndsutbygging og fjernvarme med lang inntjeningshorisont. De bidrar til lokal verdiskapning gjennom at de generer nye arbeidsplasser og gir utbytte til kommunale eiere.

Likevel er det flere sentrale politikere og myndighetspersoner som tar til orde for at flere selskaper bør slås sammen. KS Bedrift er ikke motstandere av at selskaper slår seg sammen, dette kan også styrke lokal verdiskapning. Det vi ikke støtter er at selskapene blir presset til det.

Myndighetenes nåværende incentiver til selskapene for å unngå strømbrudd betyr at sentrale strøk i hvert enkelt nettområde skal bli prioritert først. Dermed blir det lenger vei til feilretting i distriktene ved store utfall. Befolkningen i distriktene kan akseptere at de har lenger vei til kjøpesentre og kino, men ikke at de har dårligere beredskap og leveranse av samfunnskritisk infrastruktur enn andre deler av befolkningen.

Under orkanen Dagmar i romjulen 2011 viste de lokale selskapene hvor viktig det er med nær beredskap. De sto på døgnet rundt, hadde materiell tilgjengelig, og fikk fortjent skryt for rask og kyndig opprettelse av feilene. Beredskapshensyn bør ikke undervurderes i værutsatte Norge.

Tilhørighet
Det er ikke et ukjent fenomen at folk er stolte over sin lokale tilhørighet. Et annet næringseksempel er sparebankene, som både består og er populære fordi de har gode tilbud og nærhet til kunden.

Klimabarometeret til TNS Gallup i juni viste at 71 prosent av norske forbrukere vil selge det forventede fremtidige kraftoverskuddet til utlandet eller til industriproduksjon. Bare 19 prosent vil holde produksjonen innenlands for å sikre lavere strømpriser. Dette viser at ønsket om verdiskapning og arbeidsplasser er viktigere for de fleste nordmenn enn en kortsiktig senkning av strømprisen. Det er derfor viktig å se helhetlig på energiselskapenes rolle i lokalsamfunnet. 

Det er økonomiske hensyn som ligger bak ønsket om større energiselskaper. Det er likevel slik at mange mindre selskaper driver svært effektivt, mens flere av de store selskapene sliter med kapitaltilgangen.

Dette betyr ikke at vi skal stikke hodet i sanden for de mange store investeringene som skal finne sted de neste årene, blant annet i forhold til AMS og fornyelse av strømnettet. Naboselskaper bør derfor snakke sammen, og opprette samarbeidsløsninger. Det må avgjøres lokalt hva som er den beste løsningen.

Kristin H. Lind
Fagleder energi

Niklas Kalvø Tessem
Næringspolitisk rådgiver