Selv om det er staten og kommunen som forvalter området og eier tårnet, er det medlemmene i NOF Øvre Eiker (Norsk Ornitologisk forening) som har ansvaret for å holde det hele ved like. Hvert år legger de ned et stort arbeid i fjerning av sand og søppel som kommer etter vinteren og i vårflommen.

Det de ikke trenger er at folk bruker stedet som festplass og kaster ølbokser og plast i naturen.

- Vi skulle beise tårnet i sommer og hadde båret alt utstyret på ut til tårnet. Men da vi kom den 5. juli for å starte arbeidet, hadde uvedkommende tømt spannene med beis nedover siden på tårnet. I tillegg hadde de malt et hakekors inne på en av lemmene som er på tårnet, forteller en lettere opprørt Lars Jacobsen.

Da foreningen på nytt skulle beise og hadde gjort alt klart, skjedde det samme igjen for bare en uke siden. På nytt var det tømt beis nedover tårnet og noen hadde tydeligvis festet og overnattet i tårnet.

- Det er greit at folk bruker dette stedet, men ikke at det gjøres hærverk og at de driver med forsøpling. Ølbokser og plastemballasje forsvinner ikke og kan potensielt være direkte livsfarlig for fuglene i området, sier Jacobsen.

Han får støtte av mangeårig oppsynsmann Magne Sjøblom og kommunens miljøkonsulent, Tore Lagesen.

Alle synes det er trist at de som tydeligvis bruker stedet, ikke kan la redskap og beis få stå i fred. Dette går ut over foreningens arbeid med å holde tårnet ved like og ikke minst er beis ikke det de ønsker seg i grunnen rundt tårnet.

- Vi vet ikke hvem som står bak dette, og vurderer nå om vi skal anmelde saken. Vi har sikret oss poser og ølbokser fra stedet, og mye kan tyde på at det er utlendinger som har vært på ferde her, sier Lars Jacobsen.



Magne Sjøblom, (f.v.) Lars Jacobsen og Tore Lagesen på bevaring i fugletårnet på Fiskumvannet naturreservat. De fordømmer hærverket på det sterkeste og håper litt oppmerksomhet rundt saken vil få en slutt på dette.


Naturreservat
Fiskumvannet naturreservat ble opprettet så tidlig som i 1974 og ble beskyttet under den såkalte Ramsar-konvensjonen i 2013. Mer enn 240 fuglearter er observert og rundt 100 av disse er typiske for våtmarksområder.

Dette gjør området sårbart for ferdsel og det er klare restriksjoner med hensyn til bruk av båt og andre framkomstmidler. I verneområdet er all motorisert ferdsel på land, til vanns og på isen forbudet.

I 1993 ble det bygd et fugletårn ved Dørja - nord i verneområdet. Det er anlagt en såkalt kloppet sti (gangvei med planker over myra) ut til dette, og denne skal brukes. Det er Fylkesmannen som har forvaltning og oppsyn med dette naturreservatet, men mye av den daglige oppfølgingen er satt til kommunens «grønne mann», Tore Lagesen.

Fylkesmannen har bevilget 500.000 kroner til vedlikehold de siste årene og dette er penger som forvaltes gjennom kommunens miljøetat - nærmere bestemt Tore Lagesen. Han har også fått sørget for beitedyr i området denne sommeren slik at vegetasjonen holdes nede. Det er også slått ned busker og annen vegetasjon på deler av området slik at det ikke skal gro igjen.



Fugletårnet har stått her siden 1993 og trenger vedlikehold. Da er det ekstra surt at noen ødelegger for de som gjør dette på dugnad.