Derfor har Arbeiderpartiet nå satt ned et migrasjonsutvalg som jeg er så heldig å få lede.

Migrasjon er en vår tids største utfordringer. Noen forlater landet frivillig for å søke etter bedre muligheter i utlandet, andre drives på flukt på grunn av krig og forfølgelse.

Asylpolitikken vår er streng, rettferdig og human. Men den er også dynamisk. Vi må stadig komme med nye svar på nye utfordringer. Utvalget har i oppdrag å utvikle en helhetlig politikk som ser flyktningkriser, migrasjon og integrering i sammenheng.

Tre problemstillinger blir sentrale i denne jobben:
1. Balanse mellom innvandring og integrering.
Menneskene vi tar imot må få gode muligheter til å lykkes. Det handler blant annet om bolig, om språkopplæring, om utdanning og arbeid. Som det heter i Arbeiderpartiet sitt program: «Erfaring viser at viljen til god integrering kan være nært koplet til opplevelsen av at det er kontroll med innvandringen og kontroll ved grensene».

Erfaringer fra blant andre Sverige viser at rask innvandring og treg integrering fører til store sosiale problemer. Vi må ha en politikk som sørger for at innvandring blir en berikelse og ikke et problem for Norge.

2. Bor du i Norge må du bli en del av Norge.
Norge er et samfunn med et sett med verdier og regler som gjør Norge til et av verdens frieste samfunn. Det dreier seg om likestilling, solidaritet, frihet og demokrati. Da er det ikke rart at mange ønsker å bo i Norge. Men økt mangfold kan også bety økte verdiforskjeller. Derfor må vi håndtere de konfliktene som oppstår. Først og fremst for å hindre segregering og for å beskytte den enkeltes frihet. I Arbeiderpartiet program kan man lese følgende:

«At personer som har religiøs eller kulturell begrunnelse for å ikke delta i aktivitet eller arbeid ikke skal få økonomisk støtte av det offentlige. Bekjempe tvangsekteskap og heve kompetansen knyttet til æresrelaterte frihetsbegrensninger, sosial kontroll og kjønnslemlestelse. Utarbeide føringer for skolens arbeid mot barnehijab og innføre felles retningslinjer i utdanningssektoren som sikrer at ansiktet er fullt synlig i undervisningssituasjoner. At skolens tilbud og aktiviteter skal være felles, og at det ikke gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles undervisning.»

3. En mer rettferdig og bærekraftig asylordning.
Med migrasjonskrisen i 2015 ble flere av de urettferdige mekanismene i ordningen mer synlige. Det er stort sett de mest ressurssterke asylsøkerne som greier å komme seg helt til Norge. Det forutsettes menneskesmugling og mange drukner på reisen. Resten blir værende i i nærområdene med dårlige levekår.

Flere land i Europa og verden tar ikke imot flyktninger. Derfor trenger vi internasjonale avtaler som sikrer at flere land tar sitt ansvar. Og derfor har Arbeiderpartiet i sitt program vedtatt at: «Vi vil søke samarbeid på europeisk og globalt nivå. Vi vil stille klare krav til alle europeiske stater om å ta imot sin andel av flyktninger.»

Det store spørsmålet blir da: Hvordan får vi til alt dette?

Alle svarene får vi ikke. Men når utvalget har lyttet, spurt og lært av alle dyktige mennesker som ønsker å bidra, i og utenfor Arbeiderpartiet, så er jeg sikker på at vi kommer et langt steg videre på veien mot det som skal bli Arbeiderpartiets fremtidige innvandring og integreringspolitikk.

Masud Gharahkhani

Innvandringspolitisk
talsperson i Arbeiderpartiet