Norge har et av verdens strengeste kontrollregimer når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. Det skal vi ha. Et strengt regelverk og åpenhet om eksporten sikrer legitimiteten til norske myndigheter, men også til norsk forsvarsindustri.

Alle land har rett til å ha et forsvar. Historisk sett har forsvarsindustrien produsert det som forsvaret trenger av materiell. Norge har en forsvarsindustri som kan levere foretrukne produkter både til norsk forsvar og andre eksportgodkjente land. Det bør ingen skamme seg over.

Norge kombinerer rollen som en eksportør av våpen og å være en nasjon som ønsker fred, forsoning og framskritt på det humanitære området på en god måte. Hovedprinsippene i humanitærretten innebærer at sivile aldri skal angripes, en human behandling av fanger, å ta hånd om sårede og syke, samt at fienden ikke påføres unødig lidelse og skader. Humanitære organisasjoner må også sikres muligheten til å bevege seg fritt for å gi nødhjelp.

I verdens trengs økt oppslutning om prinsippene i humanitærretten om vern av sivile i konflikter. Både stater og ikke-statlige aktører må i større grad holdes ansvarlige for brudd på humanitærretten. Dette er saker Norge jobber for internasjonalt.

Det er naivt å tro at norske våpen ikke dreper. Både soldater og sivile blir også dessverre drept i krig. Afghanistan er det mest aktuelle eksemplet. Irak et annet. Men høyteknologiske våpen har også en annen side. De gjør det mulig å spare liv. Når soldaten er mindre stressa fordi hun er bedre beskytta i stridsvogn. Når styringssystemer gjør at missiler kan sendes i bakken, også etter avtrekk hvis en har sikta feil, spares både sivile og soldater. Når allierte kan kommunisere effektivt økes operativ evne, og muligheten til å gjøre feil reduseres. Tre relevante eksempel på teknologiutvikling som kan spare liv.

En kombinasjon av humanitær nød, voldelige konflikter og generell fattigdom preger dagens krigsområder. Bildet kompliseres ved at dagens kriger skjer internt i en sammenbrutt stat, med et utydelig fiendebilde. Norge har de siste åra gått i front og sikra avgjørende gjennombrudd med konvensjonen om klaseammunisjon og landminer. Nå har vi tatt initiativ til å forby bruken av utarmet uran i våpen. I tillegg jobber vi med internasjonale kjøreregler for merking og sporing av våpen og ammunisjon. Alt dette er viktige initiativer for at våpenhandelen i verden kommer under enda sterkere kontroll.

Mange land er i dag restriktive med innsyn i sin forsvarseksport. Det gjør det ekstra viktig at Norge er åpen og at vi bidrar internasjonalt. Arbeiderpartiet vil opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk hvor utgangspunktet er å gjøre Norges gode eksportkontroll enda bedre.

En sluttbrukererklæring innebærer at en sikrer seg at ikke det enkelte land videreselger materiell kjøpt i Norge. Vi jobber for at dette også blir normen i NATO. Forsvarsmateriell lages først og fremst til avskrekking, men av og til blir de brukt. Det bør ikke komme som en overraskelse på noen.

Laila Gustavsen, stortingsrepresentant fra Buskerud - AP
medlem utenriks- og forsvarskomiteen