Uværet Frida førte i august til store ødeleggelser på hus, eiendom og veier i spesielt Nedre- og Øvre Eiker kommuner. Det kraftige regnværet kom overraskende på mange, og det er blitt stilt spørsmål om varslingsrutinene for slike hendelser er gode nok.

Mandag var dette temaet da Buskerudtinget samlet toppolitikere fra Buskerudbenken på Stortinget, fylkesutvalget og ordførerne i Buskerud til diskusjon i fylkeshuset.

Høster erfaringer
I forbindelse med uværet i august er det kommet fram at kommunene først mottok varsel om de store nedbørsmengdene en time etter at Fylkesmannen i Buskerud mottok det. Det skjedde sent på ettermiddagen 6. august.

Nå inviterer Norges vassdrags- og energidirektorat og Meteorologisk institutt kommunene til et møte om disse rutinene 5. november.

- Hensikten er å trekke erfaringer fra det som skjedde i Eiker og bedre varslingsrutinene, sier regionsjef Anne Cathrine Sverdrup i NVE.

Sverdrup holdt innlegg under Buskerudtinget og redegjorde for NVEs rolle i forbindelse med flom- og vassdragsulykker.

- Hvor vi sender meldingen og på hvilken måte vi skal gjøre det er viktig, fortsetter hun.

- Ekstrem nedbør er en vanskelig sak, men vi er åpne for å diskutere videre varslingsrutiner, sier Sverdrup.

Bruk SMS
- Vi ble tidlig lovet av NVE at de skulle ta saken alvorlig, sier ordfører Bengt Inge Bye (AP) i Nedre Eiker. Han er fornøyd med hvordan NVE har opptrådt etter at uværet rammet hans kommune. Nå er han opptatt av at de unngår å komme i samme situasjon igjen.

- Kommunene må få hurtig beskjed uten at det går gjennom for mange ledd. Bruk SMS som går direkte til kommunen, sier Bye.

- Vi må varsle 110-sentralen med en gang uten at det går via Fylkesmannen, sier han.

- Det er bra at det kommer i stand et møte, sier Bengt Inge Bye som får støtte av ordførerkollega Ann Sire Fjerdingstad (H) fra nabokommunen Øvre Eiker.

Lite synlige stortingspolitikere
- Jeg synes det er bra at vi tar lærdom, men jeg forventer at Buskerudbenken nå setter fokus på dette. De som bor på Vestlandet har politikere som har fått til ras fond som er på statsbudsjett, sier Fjerdingstad.

- De har flinke politikere, mens Buskerudbenken har vært usynlige. Nå må de sørge for at det kommer på plass et flomfond, og at også Buskerud får mye mer skjønnsmidler, sier hun.

Stortingsrepresentant fra Buskerud, Martin Kolberg (AP), er svar skyldig.

- Jeg innrømmer at vi har hatt for lite fokus på flom og ras, men regjeringen har lagt et godt grunnlag i Stortinget med den nye beredskapsmeldingen, sier Kolberg.

Kolberg er spesielt opptatt at de får til bedre varslingsrutiner, bedre teknologi, kontrollinstitusjonene må være godt bemannet og at organiseringen av økonomien må bli bedre.

- Det er et stort perspektiv og det vil bli behandlet i forbindelse med beredskapsmeldingen, sier Kolberg.

Kartlegging av problemområder
- Samtlige kommuner i Buskerud har utfordringer med fare for ras, og det er mange områder som vi ikke er klar over, sier regiongeolog Sven Dahlgren.

- Det aller viktigste vi må gjøre er å kartlegge problemområder, steder som ikke er bebygd og steder som er bebygd, fortsetter han.

Synliggjort ansvaret
- Det er viktig å bringe kommuner og Buskerudbenken sammen slik at vi får synliggjort ansvaret og sikre samfunnet mot ras og flom, sier fylkesordfører Morten Eriksrød.

Buskerudtinget arrangeres to ganger i året. Målet er å få til et samarbeid om viktige saker som har stor betydning for befolkningen i Buskerud.

- Det at vi har denne arenaen og får løftet slike temaer er viktig. Så gjelder det å følge opp, og signalene vi har fått her i dag er bra, avslutter fylkesordfører Morten Eriksrød.