Det avdekker en undersøkelse blant norske kommuner. En tredjedel av ordførerne i de 116 kommunene som er omfattet av undersøkelsen, sier at det er vanskelig å prioritere forebygging av naturskader fremfor andre oppgaver i lokalsamfunnet.

Ifølge undersøkelsen som er utført av Enalyzer for SpareBank 1 Forsikring, har åtte av ti kommuner opplevd klimarelaterte naturskader i løpet av den siste 20-årsperioden. Undersøkelsen viser samtidig at hele 26 prosent av kommunene ikke har oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for risiko knyttet til naturskader.

- Det er nok flere grunner til at kommunene finner dette utfordrende. Kommunene sier jo selv at de slites mellom mange ulike samfunnsoppgaver. I tillegg utnyttes ikke erfaringen og kompetansen som forsikringsselskapene sitter på i tilstrekkelig grad, sier Nina Juel Arstal, direktør for forsikringsoppgjør i SpareBank 1 Forsikring.

Kommunenes ansvar
Én av de 116 ordførerne som har besvart undersøkelsen beskriver dilemmaet når det gjelder å prioritere ressursene:

«I hverdagen vil Olgas besøk av hjemmesykepleien være viktigere enn forebyggende tiltak innen klimatilpasning, selv om man ser at utfordringene er større i dag enn for bare noen år siden.»

I en paneldebatt om klimarelaterte naturskader under Arendalsuka, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland at Norge er blant landene som bruker mest på forebygging, samtidig som vi innser at vi kommer til å se mer naturskader i fremtiden.

Statsråden sa også at det er viktig å jobbe mot at våre 422 kommuner jobber med klimatilpasning og forebygging på en mer lik måte enn i dag.

- Vi må huske på at det ikke står dårlig til i alle kommuner og mange gjør mye bra. Kommunene kjenner sin kommune og sine innbyggere best - og det er de som har ansvaret for å gjennomføre risiko og sårbarhets-analysen, sa Monica Mæland under debatten.

Gap i besvarelsene
Forsikringsselskapet finner store gap i svarene i undersøkelsen.

- For eksempel mener 80 prosent av norske ordførere at de har godt nok datagrunnlag til å gjennomføre ROS-analysen på en tilfredsstillende måte. Samtidig oppgir 70 prosent at skadeforsikringsdata kunne hjulpet dem i arbeidet med å forstå risiko og sårbarhet, sier Arstal.

I tillegg oppgir over 60 prosent av ordførerne at de har oversikt over hva naturskader har kostet kommunen og deres innbyggere. Nær halvparten vet derimot ikke om deres kartlegging av kostnader er avstemt mot forsikringsselskapenes skadedata.

- Når det er så store gap i besvarelsen må vi spørre oss om ROS-analysen for mange kommuner kun blir en «krysse-av-for-gjennomført»-aktivitet, og ikke det verktøyet til forebygging det kan være. I dag besitter offentlige og private aktører så mye informasjon og kompetanse at et tettere samarbeid bør skape langt mer bærekraftige løsninger i fremtiden, sier Arstal.

Svært dyre skader
Mange kommuner ikke oversikt over hvor mye klimarelaterte skader har kostet kommunen og deres innbyggere de siste årene.

- Klimarelatert naturskader er de dyreste skadene vi har. Vi alene har utbetalt nesten én milliard kroner i erstatninger i omlag 10.000 skadesaker siden 2010, sier Arstal

Hele forsikringsbransjen har utbetalt over åtte milliarder i erstatning siden 2010. Det er dobbelt så mye som forrige tiår, justert for konsumprisindeks.

Vanskelig å se verdien av skadeforebygging
Selv om kommunene og deres innbyggere er forsikret så er det vanskelig å betale seg ut av tap av personlig eiendom, de traumer og den belastningen naturskadene fører med seg.

- Når klimaet endrer seg er vi nødt til i enda større grad å flytte fokus fra tradisjonell skadehåndtering til skadeforebygging, sier Arstal.

Det kan være utfordrende for kommunene å se den langsiktige effekten av klimatilpasning, og spørsmålet er om kommunene har et forhold til, ikke bare prislappen, men verdien av å forebygge skader.

- Kommunene får ikke opprettholdt det daglige tilbudet – som å gi pleietrengende nødvendig hjelp – om veier raser ut eller boligen blir rammet av en flom, sier Arstal.

Inviterer til samarbeid
SpareBank 1 forsikrer nesten én million norske hjem og er tett på lokalsamfunn i hele landet.

- Vi har god dialog med mange kommuner i mange samfunnsrelaterte spørsmål. En slik dialog bør vi også ha på forebygging av klimarelaterte naturskader. Bransjen, med Finans Norge i spissen, har jobbet med problemstillingen lenge og kan bidra med verdifull skadestatistikk og kompetanse, sier Arstal.

Selskapet har en oppfordring til kommunene.
- Det vil være god samfunnsøkonomi å benytte all tilgjengelig kompetanse, både i det offentlige og i det private næringsliv, til smartere planlegging. Med et godt faktagrunnlag kan vi i fellesskap finne ut hvor fremtidens fabrikker, barnehager, veier og boliger bør bygges, og samtidig redusere behovet for sikringsmidler, sier Arstal.

Siden 2010 er det betalt ut 514.329.000 kroner til 4.731 skadetilfeller bare i Buskerud. Det tilsvarer et erstatningsbeløp på 1.839 kroner pr. innbygger i fylket. Snittbeløpet pr. skade er på 108.714 kroner.



En tredjedel av ordførerne i 116 kommunene som har svart på en ny undersøkelse, sier at det er vanskelig å prioritere forebygging av naturskader fremfor andre oppgaver.