Papirmaskinen sett i fra den tørre enden, med masseoppløsere til venstre. Fotoet er ikke publisert siden 1914.

---

De gamle bildene fra maskinsalen på Holmen i Drammen har ikke vært publisert siden 1914, inntil boka «Made in Drammen» ble lansert til byens 200-års jubileum i sommer. Bildene røper blant annet at masseoppløserne (hollenderne) var plassert parallelt med papirmaskinen i selve maskinsalen.

Statusen som størst i Skandinavia forsvant etter noen få år. Allerede i annen halvdel av 1950-årene ble det raljert med at papirfabrikken, eid av familien Rinde i Oslo, umulig kunne ha livets rett. Bedriften bestod den gang som nå av en integrert linje med tresliperi og en enslig avispapirmaskin.

Den tålmodige skipsreder Rinde så ingen hensikt i å legge ned, langt mindre selge den som ei pølse i slaktetiden. Bedriften havnet i ei lun bakevje, uten særlig strategisk betydning for utnytting av tømmerressursene i regionen. Eller sagt med andre ord; den var ikke rusk i maskineriet for utvidelser på Follum eller byggingen av nye Tofte Cellulosefabrikk.

Trassighet og entusiasme er en av flere viktige årsaker til at fabrikken produserer for fullt den dag i dag. Riktignok bleket treholdig bokpapir, og ikke avispapir.

Historie full av krydder
Papirmaskinen representerer en lang og spennende historie. Den tekniske utviklingen er kanskje ikke den mest spennende delen. Særlig ikke så lenge historien er krydret med en amerikansk duft av rene tilfeldigheter, flytting fra by til land, sindig eierskap og mirakuløs omstillingsevne. Teknisk sett så er maskinens første tørkegruppe fortsatt identisk med originalutgaven. 

Papirproduksjonen ved Hellefoss har sine historiske røtter i Holmen Papirfabrik i Drammen, som ble satt i gang i 1882. På 1890-tallet var fabrikken blant landets største og hadde tre papirmaskiner. Problemet var økonomien. I 1898 ble fabrikken innlemmet i det nystiftede A/S Holmen-Hellefos, som også innbefattet Hellefos Træsliberi i Hokksund. Eierne tenkte på en integrasjon, men flere omstendigheter førte til at planene ikke lot seg realisere. I 1899 stanset papirfabrikken i Drammen på grunn av elendig lønnsomhet.

Selv om fabrikken på Holmen stanset, hadde eierne allikevel visjoner om å produsere papir for å foredle egen masseproduksjon. I perioden 1899-1904 ble det gjentakende ganger skissert planer for dette. Det gikk til og med så langt at papirmaskiner ble tegnet hos leverandører, og ved ett tilfelle også delvis bygget. Allikevel tok styret retrett. Utsiktene for lønnsomhet var ikke gode nok.

Uventet tilbud fra USA
Forhandlinger med The Pusey & Jones Company i USA - representert av Lorentzen & Wettre AS i Drammen - kom i gang for annen gang i 1903 eller tidlig i 1904, og det gjenstod bare detaljer, da det plutselig kom et tilbud på en 148” hurtigløpende papirmaskin fra The Bagley & Sewall Company i Watertown, New York.

Maskinen som ble tilbudt var bygget et par år tidligere for The White Mountain Paper Company, men bedriften gikk konkurs før den kom i drift. Bagley & Sewall kunne derfor tilby den til en svært fordelaktig pris, og med adskillig kortere leveringstid enn det Pusey & Jones var i stand til å by på. I tillegg var den langt større enn det Holmen-Hellefos egentlig gikk i tanker med.

Maskinen ble demontert ved The White Mountain Paper Co. og sendt over Atlanterhavet til Drammen. Dette markerte starten for dagens bedrift.

Med renskåren bredde på 378 cm og en konstruksjonshastighet på 130 m/min, var maskinen som ble installert på Holmen ikke bare den bredeste og hurtigste i Norge, men også i Skandinavia. Det er sannsynlig at den var Europas bredeste papirmaskin ved oppstarten 18. juni 1905.



Den våte enden av papirmaskinen er for lengst byttet ut, men bildet viser hvordan det opprinnelig så ut.


Utfordrende barndomsår
I startfasen ble to amerikanske maskinførere innleid for å få papirmaskinen i drift. Det viste seg vanskelig å få tak i kvalifisert personell og Holmen-Hellefos averterte derfor i amerikanske aviser etter nordmenn og svensker som var vant med hurtigløpende papirmaskiner. Hvor vellykket dette var, er uklart.

Like etter oppstarten ble det avslørt at gummivalsene i begge pressene hadde skader som gjorde at de måtte sendes tilbake til USA for reparasjon. På denne tiden var det ikke mulig å få utført slikt arbeide i Norge. Det oppstod også problemer med å oppnå den høye hastigheten som maskinen var konstruert for. Kostnadsmessig var transporten av tremasse fra Hellefoss til Drammen ganske ufordelaktig for en så stor papirmaskin.

I stedet for å spre kapasiteten på en rekke kunder tegnet Holmen-Hellefos, via et agentselskap i London (Hans Dessen & Co.), en tiårskontrakt med avisen Daily Mail i London. Denne kontrakten beslagla i praksis hele produksjonskapasiteten. Prisen lå fast i kontrakten, og da markedsprisen tok til å stige, kunne ikke selskapet dra fordel av prisstigningen.

Flytting til Hellefoss
Etter nesten ti års drift ble det børstet støv av de gamle planene om å flytte papirfabrikken til Hellefoss i Hokksund. I 1916 ble den endelige bestemmelsen tatt om å integrere papirfabrikken med tresliperiet, den gang med skipsreder Fred. Olsen som eier. Papirfabrikken ble stanset, og i løpet av ettersommeren og høsten 1917 ble alt maskineri på Holmen demontert. Hver enkelt del ble merket, katalogisert og sendt oppover Drammenselven.

Etter at maskineriet var borte ble bygningene revet. Murstein og annet brukbart ble rengjort og sendt samme veien. Ved Hellefoss ble maskinsalen bygget noe større enn den hadde væ