– Mobilteknologien har vært helt sentral i utviklingen av det moderne velferdssamfunnet. I hjem, skole og i arbeidslivet ser vi hvordan mobiltelefonen forenkler og effektiviserer folks hverdag. Vi investerer milliardsummer i mobilnettet for å gi kundene tilgang på nettet hvor de enn ferdes, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Nytt nettsted for telehistorien
I år er det 50 år siden mobiltelefonen ble satt i drift i Norge. Den første offentlige mobiltelefontjenesten så dagens lys 1. desember 1966. Jubileet ble markert på Telenors hovedkvarter på Fornebu med avdekking av en utstilling av telehistoriske klenodier, samt lansering av www.telenorkulturarv.no, en digital oversikt over Telenors verneverdige gjenstander over hele Norge.

– Vi er et selskap med over 160 års historie i Norge, og jeg er stolt og glad over å kunne gjøre denne kulturarven mer tilgjengelig for folk flest gjennom nettstedet. Ekstra stas er det å gjøre det på selve dagen hvor vi feirer en ganske så sprek 50-åring, sier Svendsen.

Manuelt og nasjonalt fra start
Fra starten av som en nasjonal taletjeneste med fem basestasjoner til dagens multifunksjonelle allemannseie, kan vi trygt si at mobiltelefonen har revolusjonert livene våre.

Forskjellen mellom dagens smarttelefoner og de første telefonene på systemene OLT (Offentlig landmobiltjeneste) og NMT (Nordisk Mobiltelefon) er enorme, både fysisk og funksjonelt.

Offentlig Landmobil Tjeneste (OLT) og var et rent nasjonalt mobilsystem, som gjorde at det i utgangspunktet ikke var mulig å kommunisere med mobilabonnenter i andre land. Systemet var manuelt, noe som betydde at de som ringte fortsatt måtte innom telefonsentralen for å bli satt over til rett person.

Ved starten i 1966 hadde Telegrafverket fem basestasjoner, riktignok langtrekkende, mens Telenor i dag dekker hele Norges land med om lag 10.000 basestasjoner.

Fra nasjonalt til internasjonalt
Mobiltelefon var en nyskapning i det norske språket, og betegnelsen fikk også en viss internasjonal utbredelse. Gjennom et nordisk samarbeid om mobiltelefoni ble det første kommersielle nettet, omtalt som Nordisk mobiltelefon (også omtalt som NMT, 1G, første generasjons mobiltelefoni) utviklet og satt i drift i 1981.

– Dette var et kvantesprang i utviklingen. Systemet var automatisk og nå kunne du bare løfte av røret og slå nummeret, så gjorde avanserte datasentraler resten av jobben, sier Svendsen.

Det andre epokegjørende ved det nordiske mobilsystemet var at det ble utviklet av de nordiske televerkene i fellesskap, med felles tekniske standarder for mobilsentraler, basestasjoner og mobiltelefoner.

Legen fikk før kongen
Den første abonnenten på NMT-systemet, var distriktslege Harald Lystad i Hemsedal. Hans apparat kostet hele 32.000 kroner (rundt 100.000 kroner målt i dagens verdi) og veide 10 kilo, inkludert lader og sekk. Telefonen ble levert med en ryggsekk med bæremeis. Den andre abonnenten i Norge var Kong Olav.

NMT var kanskje det mest avanserte mobilsystemet på den tiden. Norge lå også på verdenstoppen i antall mobiltelefoner i forhold til folketallet.

Inn i den digitale tidsalderen
Med GSM tok mobiltelefonen steget inn i den digitale tidsalderen, med alle de muligheter for tjenesteutvikling det åpnet for. Alle senere systemer, som 3G, 4G og etter hvert 5G er alle tuftet på den digitale versjonen av mobiltelefoni fra 1993, kalt 2G for andre generasjon mobiltelefoni. NMT var den første, mens OLT på mange måter får tildelt rollen som preludium.

2G-teknologien var utviklet for tale og SMS, men også for overføring av data. Men det var først med GPRS at det ble noe fart på dataoverføringene.

Langt høyere datahastigheter kom med UMTS - også kalt 3G, i 2001. Tale og data smeltet da sammen med et rikt medieinnhold på internett.

Først med 4G, som ble introdusert i 2010, ble det åpnet for høyhastighets bredbånd på mobilen slik vi kjenner det i dag.

– Et godt mobilnett gir næringsliv og offentlig sektor tilgang mulighet til å forenkle arbeidsprosesser. Vi er stolt over innsatsen som er lagt ned i Norge for utviklingen av mobiltelefoni-tjenesten som i dag er sentral del av våre liv, sier Berit Svendsen.

Viktige år i mobiltelefonens historie
1966: Den første offentlige mobiltelefontjenesten så dagens lys. OLT (Offentlig landmobil tjeneste).

1969: Generaldirektørene i de nordiske televerkene møttes i Kabelvåg i Lofoten. Her bestemte de seg for å lage en automatisk mobiltelefon.

1981: NMT-450 var det første automatiske mobiltelefonen systemet i verden. Dette ble åpnet i Norge 10. november. NMT var verdens meste avanserte mobiltelefonsentral i følge avisene. Første året virket NMT-450 først med bare en basestasjon i Oslo. Også for NMT ble den første basestasjonen satt opp på Tryvann. Den første abonnenten på NMT-systemet ved åpningen, distriktslege Harald Lystad i Hemsedal.

1993: GSM (Global System for Mobile Communications) ble satt i drift i Norge. Med GSM tok mobiltelefonen steget inn i den digitale tidsalderen. Alle senere systemer, som 3G, 4G og etter hvert 5G, er alle tuftet på den digitale versjonen av mobiltelefoni fra 1993.

1996: NMT-900 ble åpnet i de byene der NMT-450-nettet var overbelastet. NMT-900 virket i Nord-Norge bare i byene og ikke noe særlig på veiene og dårlig på sjøen.

2001: UMTS, også kalt 3G ble innført. Telenor tok det i bruk i 2004. Tale og data smeltet da sammen med et rikt medieinnhold på internett. Men fortsatt var tale en linjesvitsjet tjeneste, som innebar at det ble etablert en direkte forbindelse i nettet mellom de som snakket sammen. NMT-900 ble nedlagt 1. mars 2001.

2005: NMT-450 ble nedlagt.

2010: LTE 4G ble introdusert. Telenor åpnet 4G-nettet i Norge i 2012.