Jeg kan forsikre Thorgersen om at vi skal fokusere på Høyres politikk i den kommende valgkamp. Men når regjeringspartiene går til valg på løfter som forsterkes i Soria Moria erklæringen, for deretter å brytes, må man faktisk regne med at det blir lagt merke til og kommentert. Det faktum at en flertallsregjering gjør noe annet enn hva de sa før valget, sier noe om hvor mye man kan stole på deres løfter. De har makt og flertall til å gjennomføre det de ønsker. Man kan således forstå at sannheten svir.

Jeg kan ikke se at følgende sannheter er imøtegått fra Arbeiderpartiet:

Statsminister Jens Stoltenberg lovet personlig at en lønnstager med 430.000 kronerr i inntekt ikke skulle få mer skatt. Løftet ble brutt!

I Soria Moria erklæringen presiseres det i kapitlet om helse at regjeringen vil redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå. Fra 1. juli 2007 foreslår regjeringen at egenandel for legehjelp og psykologhjelp økes med 5 prosent. I tillegg heves egenandelstaket fra 1.615 til 1.660 kroner samt at egenandel på blå resept og pasienttransport økes.

I valgkampen lovte de rød-grønne partiene å innføre makspris i barnehagen på 1.750 kroner og full dekning innen 2007. Regjeringens økte maksprisen til kr. 2.330,- per måned.

Et av Stoltenbergs valgløfter var at han ikke skulle røre sykelønnsordningen. Om han ikke klarer å holde løfter om å gjøre noe, så burde han i det minste klare å holde et løfte om å ikke gjøre noe. Regjeringen forsøkte å svekke sykelønnsordningen, men ble tvunget til retrett av fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner.

Gratis skolemat ble lovet, men er ikke innført. Løftet ble senere «redusert» til gratis frukt og grønt, men heller ikke det er innført.

Økt borteboerstipend ble lovet, men løftet er ikke fulgt opp med midler på statsbudsjettet.

De rød-grønne lovet 10 000 nye varme hender i omsorg i løpet av perioden, og hevder at 4.000 nye stillinger allerede er opprettet. Problemet er at man ikke spør seg hvilken kompetanse disse hender skal ha. Det er ikke likegyldig om det ansettes sykepleiere, leger eller kjøkkenpersonell.

Regjeringen har ingen plan for hvordan nødvendig kompetanse skal rekrutteres. Omsorgsmeldingen inneholder riktignok mange vakre ord om eldreomsorgen. Men regjeringspartiene vil ikke legge frem noen helhetlig og langsiktig plan for bedring av eldreomsorgen – på linje med kreft og psykiatri. Det følger altså ikke penger med omsorgsmeldingen, svaret blir at det skal komme midler etter hvert i statsbudsjettet. Slik får man ingen helhetlig og langsiktig satsing.

Uten en forpliktende plan vil ikke eldre og andre omsorgstrengende være sikret den hjelpen de trenger i fremtiden. Regjeringen sier at kommunene i årsbudsjettene vil få tilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger, størrelsen er ukjent. Det kommer imidlertid ikke midler til kompetanseheving, rekruttering, forskning og utvikling. Ettersom driften er et vanskeligere område enn selve byggingen, betyr regjeringens motstand mot en samlet og langsiktig plan at hele eldresatsingen står i fare.

Jeg ser frem til at Arbeiderpartiets skribenter kommenterer de dokumenterbare fakta de så langt har beskrevet som «urimelige og usanne påstander».

Einar Mathiesen
Øvre Eiker Høyre