Det viser en undersøkelse fra Frende Forsikring. Hele 20 prosent av unge mellom 18 og 29 år svarer «nei» eller «vet ikke» på spørsmål om de ville stoppet en promillekjører. Totalt 16 prosent av de mer enn 1.000 spurte svarer det samme, uavhengig av aldersgruppe.

- Hvis opp mot 20 prosent ikke ville prøvd å hindre en som er påvirket av alkohol fra å kjøre bil er det bekymringsfullt, sier sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen.

Imidlertid viser erfaring fra politiet at fra de rundt 10.000 sakene politiet avdekker hvert år, så kommer halvparten etter varsel fra publikum, opplyser Karlsen.

Vanskelig å si ifra
- Det krever mot å stå opp og si ifra. Du skal være trygg på deg selv for å gjøre det, sier Roger Ytre-Hauge, som er fagsjef på motor i Frende Forsikring.

- Spesielt blant yngre kan det kanskje være vanskelig å sette ned foten i vennegjengen. Men det kan koste menneskeliv å ikke si ifra. Vi kan ikke leve med slike tall, sier Ytre-Hauge.

- Vår erfaring er at det er svært negative holdninger til fyllekjøring i Norge. Det er sosialt stigmatiserende og jeg ville forventet at flere hadde svart «ja» på spørsmålet, sier Elisabeth Fjellvang Kristoffersen.

Hun er generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, en frivillig organisasjon som arbeider mot rus i trafikken og for økt trafikksikkerhet.

Frykter reaksjoner fra venner
- Det kan være flere grunner til at folk oppgir at de ikke vet om de ville grepet inn. Redsel for en aggressiv reaksjon fra promillekjøreren, redsel for å bli stemplet som en angiver eller få problemer i gjengen i etterkant kan være noen. Jeg håper likevel de ville meldt ifra hvis de var i en reell situasjon, sier Fjellvang Kristoffersen.

En veikantundersøkelse utført i 2016/17 av Seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med UP, viste at 0,2 prosent av kontrollerte førere hadde en promille på mer enn 0,2.

- Basert på dette kan vi anta at det hver dag kjøres mer enn 200.000 kilometer med personbil, der føreren er alkoholpåvirket, sier Runar Karlsen i UP.

Tall fra politiet viser at det ble registrert 9.591 anmeldelser for kjøring i ruspåvirket tilstand i 2018. Det er på samme nivå som de siste fire årene. UP avdekker stadig flere rusførere, og flere som er påvirket av annen rus enn alkohol, noe som skyldes økt satsning i kombinasjon med økt bruk av analyseinstrument for å avdekke annen rus enn alkohol.

Fatter ikke at folk tør
Alkohol er det hyppigst brukte rusmidlet i trafikken viser en rapport utarbeidet av Seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus.

Frende-undersøkelsen, som er utført av YouGov, har også undersøkt om folk ville stoppet en som var påvirket av andre rusmidler enn alkohol fra å kjøre bil. Her svarer 15 prosent «nei» eller «vet ikke».

- Jeg kan ikke fatte at folk tør. Tenk på alle du møter på en kort biltur. Passasjerer, motgående trafikk, syklister, barn, gående. Hvis du kjører i ruspåvirket tilstand har du ikke særlig respekt for andres liv, sier Roger Ytre-Hauge.

De mest vanlige rusmidlene sjåfører stoppes med i Norge foruten alkohol er cannabis (THC), amfetamin, klonazepam og metamfetamin.

Rus er en faktor i 20 prosent av dødsulykkene
Oslo universitetssykehus sin veikantundersøkelse viser at omfanget av alkoholpåvirket kjøring i trafikken er uforandret siden undersøkelsen i 2008/09, mens det er nedgang i kjøring under påvirkning av annen rus enn alkohol.

- Likevel er det bekymringsfullt at i over 20 prosent av dødsulykkene var ruspåvirkning en av hovedårsakene til at ulykkene skjedde. Ruspåvirket kjøring er fortsatt en trussel på veien, sier UP-sjef Runar Karlsen.

- Politiet vil fortsette å kontrollere sjåfører til alle døgnets tider for å forebygge og avdekke ruspåvirket kjøring, med det formål å bidra til reduksjon av antallet drepte og hardt skadde på norske veier, sier han.

Er du usikker? La bilen stå!
- Hvis du våkner opp dagen etter en fest og er usikker på om du kan kjøre, så la det være. Det er ikke verdt å utsette deg selv og mange andre mennesker for fare ved å kjøre noen timer for tidlig, sier Roger Ytre-Hauge.

- Vi har veldig sterke reaksjoner på lovbrudd i trafikken her i landet. Det har gjort at langt færre kjører med rus i Norge enn i de fleste andre land som vi kan sammenligne oss med. Norsk politi er også blant de beste til å avdekke annen rus enn alkohol, avslutter sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen.

TIPS OG FAKTA

Promilleregler og straff
• Promillegrensen i Norge er 0,2.
• 0,2-0,5 promille: Stort sett bot, men førerkortet kan ryke for en periode.
• 0,5-0,8 promille: Bot og inndratt førerkort i 12-18 måneder.
• Hvis det har skjedd et uhell, kan inndragningen bli lengre. Dette gjelder selvsagt også med høyere promille.
• Bøtene i promillesaker settes i forhold til inntekten til den som stoppes.

Dette ruser sjåfører seg oftest på
1. Alkohol
2. Cannabis (THC)
3. Amfetamin
4. Klonazepam
5. Metamfetamin

Dette gjør du hvis du mistenker rus bak rattet
• Hvis det er noen du kjenner som vurderer å kjøre, stopp dem!
• Stopper de ikke, ring politiet på 02800.
• Ser du vinglete eller rar kjøring på veien, ring politiet på 02800.













UP-sjef Runar Karlsen mener det se bekymringsfullt at ikke flere ville stoppet en fyllekjører. (Foto: UP)