Men vi vet også at det koster mye penger og at det derfor så langt ikke har blitt noe av på. Derfor foreslår et helseutvalg i Arbeiderpartiet nå at Norge bør innføre et skolemåltid finansiert på en utradisjonell måte.

Vi ser for oss et enkelt måltid – gjerne brødmat – som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat på en måte som passer den enkelte skole. Om det skal skje før skoledagen eller i løpet av skoledagen må også være opp til den enkelte skole eller skoleeier. Det kan være ulike behov, og forholdene kjennes best lokalt. Mange skoler har også innført skolemat allerede.

Vi foreslår å finansiere mat i skolen ved å ta i bruk deler av midlene som i dag brukes til utbetaling av barnetrygd. Midler som i dag gis direkte til foreldre for blant annet å finansiere mat, kan i stedet rettes effektivt og sosialt fordelende til finansiering av skolemat.

Finansdepartementet har beregnet at innføring av skolemat vil koste om lag 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole tilsammen. I dag utgjør statens utgifter til barnetrygden om lag 15,2 milliarder kroner. Ved å redusere den månedlige støtten for alle barn i skolealder (6-18 år) med om lag 350 kroner i måneden, vil vi kunne tilby skolemat til alle barn og unge.

Jeg forstår at ikke alle vil være enige i en slik fremgangsmåte. Og selvsagt kan man også se for seg at skolemat kan finansieres delvis med midlene som i dag brukes til barnetrygd, og delvis fra fellesskapet (kommune eller stat), og at beløpet som trekkes da blir litt lavere.

Men logikken er etter mitt syn klar: Det er ingen som får noe mindre av forslaget. Om vi foreldre må smøre 20 matpakker til en pris av 15-18 kroner per stykk hver for oss, eller om barna mine får den samme maten på en organisert måte i regi av skolen, blir omtrent det samme regnestykket for oss foreldre.

Men jeg tror vi kan få enorme, positive ringvirkninger med på kjøpet ved en skolematordning. For mange foreldre har forslaget for eksempel den hyggelige bieffekten at man slipper å stresse med matpakkesmøring om morgenen, og heller kan bruke tiden sammen med barna på andre ting.

For første gang legger vi på bordet et forslag om skolemat med realistisk finansiering. Ved å bruke noen hundrelapper fra barnetrygden som utbetales til norske familier hver måned kan vi tilby skolemat for alle barn og unge. Det gjør at vi er nærmere enn noen gang å faktisk kunne realisere et tilbud om skolemat til alle barn og unge.

Torgeir Micaelsen
Helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet
og leder for Arbeiderpartiets Helseutvalg