- Sist vinter fremstår som ekstrem. Skadene kostet oss 260 millioner kroner mer enn frostskadeutbetalinger i en normalvinter. Nå er det dessverre på han igjen, sier Kjerstin Fyllingen som er landssjef for Tryg Forsikring i Norge.

Frost og vannskader
På bare ni måneder i 2010 ble det meldt inn drøyt 61.000 vannskader i private boliger og hytter. Det er 60 prosent mer enn året før, viser tall fra FNO. De totale erstatningene var rekordhøye 2,1 milliarder kroner.

- Det spesielle var også at områder i Norge der det vanligvis ikke er slikt vær i vinter fikk både langvarig streng kulde og store snømengder, sier Fyllingen. Mange av skadene kom i forbindelse med streng kulde og frostskader på vannrør. I 2010 fikk Tryg meldt mer enn dobbelt så mange frostskader på boliger, sammenlignet med snittet for de fem foregående årene.

Eksplosiv økning
- I Tryg har vi analysert alle våre typiske vinterskader i perioden januar til mars 2010 og sammenlignet med tilsvarende skader for de samme månedene i årene 2005-2009. Overraskende nok er det Troms og Nordland, og kystområdene forøvrig, som skiller seg mest negativt ut, med en eksplosiv økning i frostskader, forteller Fyllingen.

- I Nordland var omfanget av vann-, rør- og brannskader to og en halv ganger så høyt sammenlignet med hva vi normalt forventer. I Troms registrerte vi en femdobling, sier Fyllingen.

- Vi skulle i utgangspunktet tro at nordmenn flest er vant med strenge vintre og til å ta forholdsregler mot frost og kulde. Derfor er vi både overrasket og bekymret over den eksplosive økningen, sier Fyllingen.

Stor pågang
Skadeavdelingene i Tryg hadde sist vinter et usedvanlig kraftig trykk, pågangen har vært heftig også nå på nyåret.

- Vi hadde håp om at folk hadde lært av den strenge vinteren i fjor, og var bedre forberedt, sier Fyllingen, som er bekymret for at pågangen i disse dager signaliserer noe annet.

- Det står oppført i forsikringsavtalen hvilke forpliktelser du selv har for å forebygge skader. Er det årsakssammenheng mellom frostskaden og at forutsetningene i avtalen ikke er overholdt kan erstatningen bli redusert, sier hun.

Gode råd
- Det finnes mange råd for hvordan du skal forholde seg og forebygge frostskader, sier Kjerstin Fyllingen i Tryg.

De viktigste og enkleste forholdsreglene er:
- Tilstrekkelig oppvarming.
- Stenge lufteventiler.
- Stenge stoppekran og uttappe rør som er utsatt for frost, spesielt dersom det står ubebodd i perioder. Husk hageslangen.
- Rydde tak, balkong og terrasse for snø og is og påse at nedløp og rister er fri for snø og is.
- Husk også å sikre hytta og båten - om du har det.



Slik tiner du frosne rør
Når vann fryser til is, øker volumet med omlag 10 prosent.

- I en lukket ledning medfører dette at trykket i ledningen stiger helt til noe brister. Se derfor etter sprekker og utvidelser på ledninger og utstyr, sier Kjerstin Fyllingen i Tryg.

Under tining skal hovedstoppekranen være stengt. Etter opptining åpnes hovedstoppekranen forsiktig mens rørene kontrolleres mot lekkasjer. Heving av romtemperaturen er ofte den enkleste metoden for å tine frosne rør. Hårføner og vifteovn kan brukes ved å rette luftstrømmen mot rørene.

Konsentrert oppvarming må skje under forsvarlig tilsyn. Husk brannfaren i rotete og støvete rom, og at bruk av åpen ild ikke er tillatt. Ha slukkeutstyr tilgjengelig.

(Kilde: SINTEF)

Her er noen skadeeksempler

Frostsprengt dusjbatteri og rør i kjøkkenbenk. Beboer bortreist og bolig har vært uten oppvarming.

Islag i takrenner som følge av langvarig frost og snø. Når dette tiner kommer vann inn i utettheter i taket.

Ras fra tak som forårsaker skade på takrenner, takstein og i verste fall forbipasserende.

Smeltevann som renner inn via terrasse som følge av at sluk for bortdrenering av vannet ikke har fungert eller vært igjenfrosset.

Tele i bakken hindrer smeltevann å renne ned i grunnen og bli ledet bort av dreneringssystemet. Vannet står mott grunnmur og renner tilslutt inn i bygning.