Menon Economics har på oppdrag fra Statskog utredet den samfunnsøkonomiske betydningen av elgjakt i Norge.

Rapporten bekrefter at elgjakta representerer store verdier knyttet til blant annet reiseliv og utstyr. I tillegg kommer elgkjøttet fra 30.000 elg hvert år. Andre verdier viser seg imidlertid å være enda større.

Anslått til 1,1 milliard kroner
Rekreasjonsverdien med spenning, sosialt fellesskap og naturopplevelser betyr mer for elgjegerne enn verdien av elgkjøttet.

Men effekten på helsa betyr mer. Til tross for en svært forsiktig vurdering av helseeffekten, er den større enn rekreasjonsverdien og verdien av elgkjøtt til sammen.

Alt i alt har elgjakt i Norge en samfunnsøkonomisk verdi på 1,1 milliard kroner. Dette baserer seg på forsiktige anslag av helseeffekt.

Opplevelser og folkehelse
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad setter pris på Statskogs initiativ.

- Jakt handler om sunt viltkjøtt, men også mye mer, ikke minst rekreasjon og folkehelse. Høsting av naturens overskudd har alltid vært viktig, og tallene viser at det er minst like viktig i dag, sier Bollestad.

Statskog SF er underlagt Landbruks- og matdepartementet og ivaretar sektorpolitiske oppgaver som tilrettelegging for friluftsliv. Statskog er også landets største forvalter av jakt og fiske.

Administrerende direktør i Statskog, Gunnar Lien, er tilfreds med at rapporten viser jaktas betydning i et bredere perspektiv.

- Vi kan tro og mene mye. I et bærekraftperspektiv må vi faktisk vite mer om hvilken betydning våre valg har for jegere, fiskere, turgåere og det norske samfunnet generelt. Vi forvalter viktige verdier på vegne av fellesskapet. Dette arbeidet bidrar til å sette verdiene i perspektiv, sier Lien.



Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sammen med fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget. (Foto: Landbruks- og matdepartementet)


6.000 elgjegere svarte på spørsmål
Bakgrunnen for at elgjakt først settes under lupen, er at den er en av de mest betydningsfulle jaktformene i Norge, målt i jaktdager og høstingsvolum. Det finnes også god nasjonal statistikk på antall jegere og høstet kjøtt. Utredningen har sett på verdien av elgjakt for hele landet, ikke bare for Statskogs tilbud.

I tillegg til befaringer og gjennomgang av statistikk og tilgjengelig litteratur, ligger den viktigste kilden til informasjon i svar fra tusenvis av norske elgjegere. Om lag 7 prosent av alle Norges 59.000 elgjegere svarte på de mest sentrale spørsmålene i undersøkelsen. Resultatene er vurdert til å være representative for norske elgjegere.

- Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) oppfordret våre medlemmer til å bidra i undersøkelsen. Vi ønsker en kunnskapsbasert viltforvaltning, og slike initiativ som det Statskog her har tatt er av felles nytte, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF.



Elgjeger med sin jaktkamerat på utkikkspost. (Foto: Hilde Nystuen)


Forstår viktigheten av jakta
Simen Pedersen i Menon Economics mener undersøkelsen bidrar til å forstå mer av hvilken betydning elgjakta har for jegerne.

- Betalingsvilligheten er betydelig høyere enn prisen på elgkjøtt. Slik får vi et tallmessig uttrykk for hvor viktig jakta er for jegerne. Naturopplevelser, det sosiale og spenning betyr oppsiktsvekkende mye for den enkelte jegeren. Når vi i tillegg gjør en forsiktig beregning av folkehelseeffekten, summerer elgjakta seg til store samfunnsøkonomiske verdier, sier Pedersen.

Slik er verdiene beregnet
Kjøttverdien anslås til 250 millioner kroner. Ut fra en tradisjonell tilnærming om at vi jakter for å høste av naturen, kan verdien av elgjakta anslås som markedsverdien av elgkjøttet. I jaktsesongen 2018 ble det skutt elg med en samlet slaktevekt på 3.900 tonn i Norge. Basert på en pris på 65 kroner per kilogram finner vi at elgjakta er verdt 253 mill. kroner. På eiendommer som Statskog forvalter ble det i jaktsesongen 2019-2020 felt elg til en anslått verdi på 8,6 mill. kroner.

Jegerens konsumentoverskudd er anslått til 376 millioner kroner. En annen tilnærming for å verdsette verdien av elgjakt er å anslå jegernes rekreasjonsverdi i form av konsument-overskuddet de har. Konsumentoverskuddet uttrykker det elgjegerne er villige til å betale for jaktopplevelsen utover de utgiftene de har til å jakte elg.

Gjennomsnittlig konsumentoverskudd, i form av hva jegerne maksimalt er villige til å betale utover dagens utgifter for å ha elgjaktopplevelsen, er lik 6.100 kroner per jeger per år. Samlet konsumentoverskudd for alle elgjegere i Norge utgjør om lag 367 mill. kroner for jaktsesongen 2019-2020. Jegere som jakter på eiendommer som Statskog forvalter har et samlet konsumentoverskudd på 21,5 mill. kroner.

Elgjaktas innvirkning på fysisk helse anslås å være 615 millioner kroner. En siste tilnærming for å verdsette elgjakta er å anslå verdien av økt fysisk aktivitet som blir utløst av jakta. Spørreundersøkelsen talte for at 5,5 prosent av elgjegerne går fra å være inaktive til å være delvis aktive som et resultat av elgjakta. Det gir en samlet helsevirkning på 9.361 vunne leveår.

Med Helsedirektoratets anbefalte verdsetting av ett leveår (1 QALY med full helse) på 1,3 millioner kroner anslår vi total helseeffekt og beregner så den årlige helsevirkningen til å være 615 mill. kroner for jaktsesongen 2019-2020. Det tilsvarer 40 mill. kroner for jegere på eiendommer som Statskog forvalter.

Overlappende verdier. Verdier knyttet til kjøtt, konsumentoverskudd og fysisk helse summerer seg til 1,24 milliarder. Disse er imidlertid noe overlappende, og totalverdiene er beregnet til 1,1 milliard kroner.



Administrerende direktør i Statskog, Gunnar Lien.
(Foto: Fotokompaniet AS Namsos)