Med over én meter snø er det ikke lett å se hvordan det blir ut på Portåsen, men Rolf Bergersen begynner å se konturene av arbeidet som gjøres.

---

Inntil for ganske få år siden var Herman Wildenvey en dikter fra Stavern utenfor Larvik. At han faktisk var født og oppvokst oppe i skogkanten i Portåsen, var det bare de færreste som var klar over. Langt fra alle eikværinger var klar over hvilken dikter de hadde vært med på å fostre, og heller ikke visste å sette pris på.

Men noen unntak har det vært opp gjennom årene. Rolf Bergersen er en av dem. Mange av oss har ledd litt av den snille mannen som leste dikt ved alle anledninger. Ordfører eller ikke - mange tok det ikke helt alvorlig - dette engasjementet for Herman Wildenveys diktning og skaperverk. Men vi tok grundig feil. I dag begynner vi å ane betydningen av engasjementet og hva det kommer til å føre til - et helt nytt kultursenter som forhåpentligvis vil tiltrekke seg tusenvis av kunst- og kulturinteresserte hvert år.

Burde kjøpt stedet i -78
Hans Portås var den siste i slekta til Herman som bodde på gården. I 1978 ble gården solgt på auksjon, og i etterpåklokskapens navn, kan vi godt si at Nedre Eiker kommune burde kjøpt stedet allerede den gang.

I stedet var det heldigvis Rudolf Horne og kona Ruth som kjøpte stedet. Ruth er datteren til Hermans søster Hilda. Det ble gjort store endringer på våningshuset, men paret flyttet aldri til Portåsen. Etter noen år ble stedet solgt til Henning og Lise Horne, og i 1997 kom Rolf Bergersen på banen i egenskap av ordfører. Han fikk til en leieavtale, med en viktig siste setning - en intensjonsavtale om å kjøpe stedet.

- Portåsens Venner var godt etablert og besøkstallene viste mellom 1.000 og 1.500 hvert år, men vi visste at stedet hadde et mye større potensial. Derfor var vi interessert i å kjøpe Portåsen da det ble kjent at Henning og Lise Horne ville selge i 2006, forteller Rolf Bergersen.

Portåsen kom inn i kommuneplanen som et offentlig areal og med «rike onkler» som Validius ved Terje Stykket, samt Sparebanken Øst, ble det fart i sakene. De spyttet nemlig inn tre millioner kroner hver seg. Kjøpesummen for bygningene og 16 mål tomt, var på fire mill. kroner. Og det var et enstemmig kommunestyre som vedtok å kjøpe gården for så å gi den i gave til stiftelsen.

Stiftelsen Portåsen
I dag er det altså en stiftelse som eier stedet og som skal drifte det som et kultursenter med Herman Wildenveys liv og forfatterskap i sentrum. I løpet av kort tid vil det være ansatte en daglig leder på heltid, og denne personen vil få en sentral rolle i å utvikle stedet til et levende senter i tillegg til å skaffe penger til driften. For det kommer til å koste.

- For at vi skal klare visjonen om «Portåsen - Wildenveys rike» trenger vi all den hjelpen vi kan få. Stedet gjennomgår nå omfattende bygningsmessige arbeider - dels for å tilbakeføre stedet til 1920-tallet rent utseendemessig og ikke minst sørge for nødvendig funksjonalitet. Dette er en veldig stor jobb, men heldigvis har vi en fagmann med oss i kommunens tidligere teknisk sjef, Stein Valla. Han sitter nemlig i stiftelsens styre, sier Rolf.

Omgitt av vel én meter snø begynner vi å ane konturene av hva som blir det «nye» Portåsen. Våningshuset kles om til original stil med nye vinduer a la 1920. Trammen som Herman satt og så ut på sin verden fra, ble bygget om til et vindfang og gang. Nå skal det igjen bli som det var. Kjøkkenet i huset bygges om slik at det passer til dagens krav for servering i den lille kafeen som blir i første etasje. I andre etasje blir det leilighet - kanskje en skrivestue for en forfatter eller et fristed for en kunstner.

Men det er låven som gjennomgår de største endringene. Nytt tak er bygd ovenpå det gamle. Bygget isoleres og bygges om med flere nye rom, et amfi med plass til vel 70 mennesker og et hi-teck rom for ungdommen, for å nevne noe.

Utstillinger og forestillinger
Låven - med sitt betydelige areal - skal også romme utstillinger i det som en gang var grisehus og stall i underetasjen. Men bygningen byr på flere spennende muligheter ettersom den er på mange plan.

- Vi bygger en utvendig heis for å gjøre amfiet tilgjengelig også for rullestolbrukere, men hele anlegget kan ikke gjøre handikapvennlig av naturlige årsaker, forteller Rolf. Han tar en runde i låven og våningshuset for å sjekke framdriften, og liker det han ser.

Men han trenger som de fleste andre mer penger til både ombygging og drift, og satser på at flere bedrifter vil være med på laget. Og Portåsen må jo komme inn på statlige budsjetter etter hvert. Men det er en jobb andre må ta. - Folka i departementet ser rødt bare de hører navnet mitt, sier han lattermild.

Stor åpningsfest
14. august i år skal Portåsen stå klar til å ta imot sitt nye publikum. Da blir det stor fest, men programmet er ikke spikret så langt. - Vi satser på en åpningsfest som kan gå over flere dager, men det skjer så mye i distriktet i august at vi må planlegge nøye for å unngå store kollisjoner, forteller Rolf.

Han regner med at selve programmet blir en av de første oppgavene den nye daglige lederen må ta seg av når vedkommende blir tilsatt om kort tid.

Portåsen-prosjektet har fått mye penger så langt fra flere instanser, men ombyggingen koster og driften vil koste. For det må også bygges et nytt toalettanlegg på stedet og en stor garasje må flyttes. Slikt koster penger. I tillegg må veien utbedres slik at store turistbusser kan komme opp hele året. Det krever også bedre parkeringsareal - og som kjent koster alt penger.

Store visjoner
Rolf Bergersen har visjoner for Portåsen. - Kanskje det blir et lyrikk- og poesisenter her etter hvert. Vi har golfbanen ik