Det har stormet kraftig rundt spørsmålet om hvorvidt Helse Sør Øst er villig til å gå for kjøp av tomtearealene på Gullaug eller ei. Det er klart sterke politiske interesser som går inn for dette alternativet. Men når våre fremste folkevalgte lar sine nærmiljø interesser styre fornuften, framfor å gjøre den jobben de er valgt for å gjøre for hele fylket blir det galt. De fleste velgerne antas å være av den oppfatning at stortingspolitikerne skal legge de overordnede føringene, og så får de organer som tildeles utøvende ansvar gjøre dette innenfor de rammene som legges. Så også med sykehusene.

Det burte ikke være nødvendig å minne stortingspolitikerne på Buskerudbenken om at de har ansvar for å ivareta hele fylkets interesser, og må derfor ha fokus på konsekvensene for de andre sykehusene, både kortsiktig og langsiktig, når den endelige beliggenheten kanskje engang fastlegges.

For menigmann kan det se ut som våre folkevalgte har et problem med å ta en endelig beslutning, og derved skyver avgjørelsene foran seg og gjerne over på utøvende organ. Spørsmålet om bygging av et nytt sentralsykehus i Buskerud er et stjerneeksempel på denne teknikken.

Her synes det som om man har latt lokale interesser kjøre fram et prosjekt hvor det legges ned mye ressurser, og man kommer til et stadie der bordet fanger.

Drammens Tidende hadde for en tid tilbake en reportasje som viste sykehusbeliggenheten og behandlingskapasiteten innen for helseregionen. Ser man i den sammenheng også på transportveien fra utkantdistriktene og sammenligner dette med transportveiene totalt innen helseregionen faller ikke Gullaug under noen omstendighet gunstig ut.

Parallelt med plasseringsdebatten kommer pålegget om innsparinger og nedskjæringer ved de andre lokalsykehusene i Buskerud. Gjengangeren i denne sammenheng er fødeavdelingen ved Blefjell sykehus Kongsberg. Signalene som sendes ut fra ansvarlige myndigheter virker svært negativt for bosettingen og næringsutviklingen i utkantstrøkene, og er med på nedbyggingen av bygde Norge.

Alt skulle bli så mye bedre når staten overtok ansvaret for spesialhelsetjenesten, men i streben etter å skape et best mulig helsetilbud for hver krone glemmer man hensynet til pasientene. Med lange avstander til og fra et sykehus blir det mer snakk om frakt enn transport av pasientene.

Det er nå på tide at storting og regjering setter foten ned for å få et helhetlig helse-Norge, herunder rekonvalesens og rehabilitering. Slik det er i dag belastes kommunene altfor mye med oppgaver som bør være en del av spesialhelsetjenestens oppgaver.

Til sist kjære stortings-, fylkes- og kommunepolitikere: Det er lov og bruke hodet!

Rådet for funksjonshemmede i
Øvre Eiker kommune
Jan Ronald Skogsrud