Dette er en provins som har i flere tiår blitt herjet av sykdom og vold. Dessverre, på grunn av utrygge forhold, er det ikke noe helsevesen i provinsen, og heller så og si ingen hjelpeorganisasjoner som arbeider der.

Dette er elevenes arbeid:
Skrevet av Louise, Hanna, Vetle, Daniel og Julia.

Verden er et fantastisk sted. Vi er en ekstremt smart rase. Sammen har vi dannet et verdenssamfunn hvor kjærlighet, vennskap, og godhet står i sentrum. Kunst, litteratur og filosofi har fått blomstre. Med avansert teknologi, har vi nå muligheten til å utforske områder som før var ute av våres rekkevidde. Dessverre, står alt dette side om side med forferdelighet. Diskriminering og urettferdighet, krig, vold og ondskap er ting vi fortsatt sliter med. Det er mye godt her i verden, men det er også mye ondt.

Konstant konflikt i den Demokratiske Republikken Kongo
I løpet av hele menneskehetens historie, blir det antatt at opptil 1 milliard mennesker har blitt drept på grunn av krig. Dette tallet innebærer alt fra direkte krigsskader, som for eksempel å ha blitt skutt eller bombet, til senere konsekvenser av krig, som dårlig infrastruktur, ikke nok mat eller rent drikkevann, og dårlig helsevesen.

Alt for mange land her i verden sliter med krig, fattigdom, og sykdom. Ett av disse landene er DR Kongo. I 1996 brøt det borgerkrig ut i landet. Denne krigen har ført til enorme ødeleggelser; regjeringen har blitt svært ustabil, og befolkningen lever i fattigdom.

På landsbygden merker man konsekvensene av krigen spesielt godt. Provinsen Katanga, som befinner seg sør i DR Kongo, er ikke et unntak. Siden slutten av 90-tallet, har folket der måtte leve i ufattelige tilstander. Så å si hele befolkningen i provinsen lever under fattigdomsgrensen. Sykdommer herjer ukontrollert. Fjerntliggende landsbyer lever i konstant frykt av å bli angrepet av væpnede motstands grupper. Det er dårlige veier, det er ikke nok mat, og man må gå lange strekninger for å få rent drikkevann. Og det verste av alt; provinsen er nærmest glemt.



(Foto: Leger uten grenser)


Krig og ødeleggelse
Katanga har i det siste tiåret blitt mer og mer rammet av borgerkrigen. I byene er forholdene bedre. Her har regjeringen mer kontroll. På landet, derimot, er det fullstendig kaos. Motstanderne til myndigheten etterlater seg et stort spor av ødeleggelse. De raserer alt som kommer i deres vei; de brenner ned landsbyer, voldtar kvinnene, dreper mennene, og kidnapper barna for å rekruttere dem.

De få menneskene som kommer seg unna disse angrepene, flykter til skogen. Deretter har de ingen steder å vende tilbake til. Hjelp er mange kilometer unna, til fots. På denne reisen er det enda flere farer man kan møte på, man risikerer å bli angrepet av opprørere atter en gang.

5,5 millioner kongolesere har blitt drept på grunn av denne konflikten. En halv million mennesker er nå på flukt.

Utilstrekkelig helsehjelp
Man skulle kanskje tro at det er vold og våpen som har drept flest mennesker under borgerkrigen i DR Kongo. Egentlig, er det største fienden sykdommer. Meslinger, malaria, og kolera herjer i landet. Mange får HIV og tuberkulose. Disse sykdommene er lette å behandle, men på grunn av manglende helsevesen er de livsfarlige å få i DR Kongo.

I byene er det forholdsvis god tilgjengelighet på medisinsk hjelp. Byene utgjør omtrent 20 prosent av befolkningen. Disse 20 prosentene får rundt 80 prosent av all helsevesen i landet.

Det er på landet hvor problemet befinner seg. Landsbyene ligger langt fra hverandre. Et lite antall helsestasjoner er spredt på store områder. Hvis man blir syk, må man gå langt. Er man heldig, er ikke helsestasjonen forlatt ennå, og man kan få behandling med de få medisinene som er tilgjengelig.

Uansett om man kommer seg til en helsestasjon, er det ikke garantert at man blir frisk. Stasjonene er ikke særlig moderne eller hygieniske. Det er begrenset tilgang på medisiner og utstyr, og de ansatte har variert bakgrunn. Ikke alle er kvalifiserte sykepleiere.



Fem elever ved Killingrud Ungdomsskole har den siste uken jobbet med å lage arti8kler som denne for å opplyse våre lesere om skjulte kriser rundt om i verden. Denne artikkelen handler om Kongo.


Leger Uten Grenser hjelper
Katanga er helt klart i en kritisk tilstand, og DR Kongo er avhengig av å få bedre helsevesen. Dessverre, er ikke leger og frivillige arbeidere garantert trygghet fra krigen. På grunn av for farlige forhold, er det få hjelpeorganisasjoner som er villige til å gå inn i landet.

Leger Uten Grenser har jobbet i Katanga provinsen siden 1981. De har satt opp mange helsestasjoner og klinikker i avsidesliggende områder, slik at så mange som mulig får tilgang til legehjelp.

Hvert år behandler Leger Uten Grenser tusenvis av kongolesere. I 2014 behandlet organisasjonen 50.000 mennesker i Katanga mot malaria. Organisasjoner behandler befolkningen mot meslinger, tuberkulose, infeksjoner og andre diare-sykdommer. De vaksinerer mot vanlige sykdommer, som for eksempel kolera. I tillegg gir de mat og drikke til de som trenger det. Ved å sette mennesker på livreddende behandling, har Leger Uten Grenser reddet millioner av liv.

I dag er Leger Uten Grenser blant de få hjelpeorganisasjonene som arbeider i Katanga. I en provins hvor helsevesenet er utilstrekkelig, er denne organisasjonen for mange, deres eneste sjanse for å overleve.

Hva du kan gjøre
Hvis du har lyst til å støtte kriser som Katanga, er det en rekke forskjellige ting du kan gjøre. For det første, kan man donere penger til hjelpeorganisasjonene som arbeider i provinsen, som for eksempel Leger Uten Grenser. Da kan organisasjonene utføre jobben sin så godt som mulig.

Man kan også melde seg som frivillig i Leger Uten Grenser, og eventuelt være med å jobbe ute i feltet. Hjelpeorganisasjoner søker utdannede leger, sykepleiere, snekkere og lignende, men man kan også melde seg som frivillig med andre slags bakgrunner.

Det siste man kan gjøre, men også kanskje det viktigste, er å gi krisen så mye oppmerksomhet i media som mulig. Dette kan både ungdommer og voksne gjøre, ved å dele informasjon om temaet på sosiale medier. Slik får flere høre om hva som skjer. Når flere vet om krisen, blir det mer oppmerksomhet rund den, som fører til at det blir donert mer penger. Det er derfor slagordet til Leger Uten Grenser er: Færre dør når flere vet.



(Foto: Leger uten grenser)


Store forskjeller i verden
Nå har vi hørt om de forferdelige tilstandene i landet DR Kongo og provinsen Katanga. Hvis vi sammenligner DR Kongo med Norge, virker det nesten som to forskjellige verdener.

Det finnes mange ulikheter mellom fattige land og rike land. Økonomien er kanskje den som er mest tydelig. I Europa lever svært få mennesker i fattigdom. De fleste europeiske land har god industri, noe som er en kritisk faktor for et vellykket samfunn. Vi i Norge lever ekstremt godt. Vi er heldige som har verdifulle naturressurser. Dette har også Katanga. Provinsen har massevis av mineralrikt land, men dessverre har dette landet blitt ødelagt av mange år med krig.

God utdanning er også ekstremt viktig for at et land skal utvikle seg. I for eksempel Norge, er grunnskole gratis, noe som fører til at flere tar videreutdanning. En utdannet befolkning, er en befolkning som kan drive landet framover.

Et annet stort skille, er hvor velfungerende styresettet i landet er. Borgerkrigen i DR Kongo ble skapt på grunn av krangel om naturresurser, men også uenigheter om hvordan landet skal bli styrt. I stedet for å løse konflikten på en fredelig måte, svarte opprørerne i DR Kongo med vold. I Norge ville man nok tilnærmet seg konflikten på en helt annen måte. Religion, livssyn og moral er annerledes i forskjellige deler av verden, som igjen fører til annerledes måte å håndtere ting på.

Et felles ansvar
Slik situasjonen er nå, har ikke DR Kongo muligheten til å kunne løse den enorme konflikten landet står ansikt til ansikt mot alene. Den eneste løsningen på problemet er total gjenoppbygging av regjeringen. En slik prosess ville tatt mange år, men den er nødvendig for at krigen skal ta slutt, og for at DR Kongo og Katanga skal komme seg ut av fattigdom.

DR Kongo trenger hjelp fra resten av verden til å stabilisere landet sitt igjen. Hvis rike, velfungerende land står sammen og bidrar med det de kan, vil dette være mulig. Men da må vi tilby vår hjelp. Et barn født i Katanga, har like stor rett på en trygg oppvekst som et barn født i Norge. Barnet fortjener ikke å dø av underernæring. Det fortjener ikke å dø av meslinger eller andre sykdommer som er lette å kurere, akkurat slik et norsk barn ikke fortjener det. Vi har alle et ansvar for at dette ikke skjer.


Kilder:
Informasjon:
http://www.msf.org/article/drc-measles-katanga-we%E2%80%99re-facing-genuine-epidemic-emergency (22.10.15, kl 07.02)

https://msf.exposure.co/congo-in-100-images (21.10.15, kl 13.22)

http://www.globalissues.org/article/87/the-democratic-republic-of-congo (21.10.15, kl 13.24)

http://www.legerutengrenser.no/Glemte-kriser/Ingen-hjelp-i-Kongos-glemte-provins (20.10.15, kl 12.54)

BILDER:
http://www.legerutengrenser.no/Glemte-kriser/Ingen-hjelp-i-Kongos-glemte-provins (22.10.15, kl 07.12)

Vi har fått tillatelse fra Leger Uten Grenser Norge til å bruke deres bilder.