Dette gjelder også de som rekrutterer arbeidskraft internasjonalt, enten det gjelder kortvarige arbeidsforhold i konjunkturutsatte bransjer eller høykompetent arbeidskraft som man konkurrerer om globalt. Mange av de arbeidsfolkene vi trenger og ønsker har med familien på lasset, men uten oppsparte midler, BSU eller Obos-medlemskap, kan de fort slite med å skaffe seg bolig. Enkelte vil da velge å flytte til andre land i stedet, og Norge går glipp av nødvendig arbeidskraft. Slik virker boligforsyning direkte inn på Norges konkurransekraft.

Boligprisene har økt voldsomt på få år. Spesielt i de store byene. Vi opplever nå at en del vanlige folk, med vanlige inntekter sliter med å finne en bolig de har råd til. Det er alvorlig. Vi må unngå en utvikling der personer med alminnelige inntekter presses ut av byområdene.

Vi trenger sykepleiere, lærere, brannmenn og politi også i byene. Så er det ingen menneskerett å bo innenfor ring 1 i Oslo, men folk må kunne bo sånn til at de rekker jobb hver dag uten flere timers pendling. Jeg frykter en utvikling hvor disse menneskene ikke vil ha råd til å bo i akseptabel avstand til der de skal jobbe.

Det må legges til rette for økt boligbygging rundt kollektivknutepunktene, og boligbygging må sees i sammenheng med utvikling av transportløsninger.

Utdanningsforbundet i Stavanger var tidligere i vår ute og ville ha 100.000 kroner i «Stavanger-tillegg» for lærere og førskolelærere på grunn av høye boligpriser i regionen. Jeg forstår tankegangen, men tror det er en dårlig løsning. Politikerne i Stavanger kommune må isteden ta ansvar for å bygge boliger folk har råd å bo i.

Kommunene rundt de store byene nyter godt av tilflytting og skatteinntekter fra folk som jobber i sentrum. Da må de også ta et større ansvar enn i dag for å bosette den arbeidskraften som trengs. Å begi seg ut i en lønnsspiral hvor lønningene til slutt øker i alle sektorer, vil på sikt sette arbeidsplasser i næringslivet i fare fordi en del bedriftene ikke kan følge med på utviklingen. Påfølgende lønnspress i pressområdene vil også virke lønnsdrivende i resten av landet – som igjen kan svekke vår nasjonale konkurranseevne.

Nylig la jeg sammen med resten av Arbeiderpartiets boligutvalg frem 35 punkter for en mer aktiv politikk for økt boligforsyning. Hovedproblemet i dagens boligmarked er at det bygges for få boliger i pressområder. Boligknapphet i kombinasjon med et lavt rentenivå, høye lønninger og god tilgang på kreditt har gitt stort prispress mange steder.

Vi må vite hva vi trenger, det må tas grep, og det krever at vi ser på de strukturelle utfordringene. Det finnes ingen enkle løsninger i boligpolitikken. Både nasjonalt og lokalt er det behov for en tydeligere plassering av det politiske ansvaret for boligbygging.

I dag er ansvaret for bolig fragmentert og fordelt på flere statsråder og i flere stortingskomiteer. Det er i tillegg ingen som har et tydelig ansvar for boligforsyning. Det må endres. Det er et overordnet politisk ansvar å sørge for stabilt nivå på boligforsyningen. Fordi det handler om norsk konkurranseevne.

Av leder av finanskomiteen
Torgeir Micaelsen (AP)