Spørsmålene skal vi forsøke å gi gode svar på.

Bioposene tåler mye
Det mange lurer på er om de nye bioposene, som er laget av maisplanter (både kjernen i maiskolben og det grønne på planten), virkelig er solide nok. Bioposene kan virke tynne når man kjenner på dem, spesielt når man er vant til å pakke matavfallet i forholdsvis tykke bæreposer av plast, slik ordningen hos oss var tidligere.

Bioposene, som er utviklet og testet over tid, er solide og tåler det den er ment å brukes for, matavfall. Dette kastes i posene: grønnsaker, frukt, brød, ris, pasta, fisk, skalldyr, fiskebein, små kjøttbein, eggskall, ost, kaffegrut med og uten filter, teposer, avskårne blomster, potteplanter (uten potte) osv. Posene er imidlertid ikke laget for å tåle spisse gjenstander. Har man for eksempel spisse beinrester, kan dette pakkes inn i litt tørkepapir.

En innringer til Min linje (DT) fortalte at avfallet falt rett ut av bioposen da han løftet den opp av bøtta. Det kan høres ut som om det kan være noe feil med posene på denne rullen. Vi ber innringeren (og andre som eventuelt måtte oppleve det samme) ta kontakt med oss, slik at vi kan få levert nye poser.

Enkel knyting av posene
Vi anbefaler å fylle bioposene 3/4 fulle, slik at de blir enkle å knyte igjen. Lag «snipper» av to av hjørnene og knyt igjen, eller slå en knute rundt hele toppen av posen. Vi anbefaler også å bære de fylte bioposene rett ut i matavfallsbeholderen ute. Blir de liggende på gulvet kan de avgi fuktighet, fordi bioposene «puster».

«Pustende» poser og luftet bøtte
Matbøtta er designet for å være brukervennlig, hygienisk og lite plasskrevende, noe som gjør at den passer inn i de fleste kjøkken. Den kan virke liten når man er vant med den gamle bøtta. Den brune bøtta rommet omtrent 10 liter, mens den nye bøtta rommer 6-7 liter.

Ikke bruk bioposene i den gamle bøtta eller en annen tett bøtte. Den nye matbøtta og bioposene må brukes sammen for å oppnå ønsket effekt; fordamping av vann fra matavfallet. Matbøtta har hull på alle sidene, rist i bunnen og små hull i lokket. Dette er for å få en så god ventilasjon/lufting som mulig, slik at så mye av fuktigheten (vannet) i matavfallet som mulig fordamper. Når fuktigheten reduseres, råtner det ikke så fort, og det vil lukte mindre av avfallet.

Miljøgevinst i et større perspektiv
Tørrere matavfall betyr ikke bare mindre lukt. Med fordamping av vann, reduseres også transport av matavfall fra husholdningene til komposteringsanlegget. Dette er det gjort undersøkelser på, og helt nye forskningsresultater konkretiserer ifølge produsenten Biobag, vekttap i prosent når det blir stående i kjøkkenbenken. Undersøkelsen viser et vekttap på matavfallet på inntil 20 prosent, noe som gir en stor miljøgevinst i et større perspektiv.

Et av målene med kildesortering av matavfall, er å få til så ren og fin kompostjord som mulig. Analyser av matavfallet vårt viser at noe av det som sorteres feil, er plastemballasje i matavfallet. Vi tror dette skyldes at vi har pakket matavfallet i bæreposer, og da tror mange at det er greit å kaste det oppi posen også. Men bæreposene måtte fjernes med en automatisk poseåpner. Med 100 prosent nedbrytbare bioposer, er komposteringsprosessen enklere.

700 husstander har testet
Posene og bøttene er det samme som brukes av de fleste andre kommuner i Norge som har ordning for kildesortering av matavfall. Utstyret har vært utviklet over mange år. Det finnes mange brukertester og erfaringer fra andre kommuner om matbøttene og bioposene.

Vi har vi også gjennomført et forprosjektet i vårt eget område, for å få svar på hva innbyggerne mener er en god renovasjonstjeneste. I overkant av 700 husstander (på Åskollen i Drammen og på Vikersund i Modum) har testet ut matbøttene og bioposene for oss. I 1 1/2 år har de skaffet seg erfaring og gitt oss verdifull informasjon om hva de mener om ordningen vi nå har innført i Drammensregionen. Vi har gjennomført to brukerundersøkelser (spørreundersøkelser) blant deltakerne, og resultatet viste at 75 prosent mener at bioposene utgjør en forbedring i forhold til tidligere ordning med plastposer. Hele fire av 10 svarer at de sorterer mer matavfall enn før (Norfakta, oktober 2008).

Vi håper dette var svar på spørsmålene. Vi håper også at innbyggerne i Drammensregionen, etter å ha fått egenerfaring over noe tid, vil synes det er enklere å kildesortere med dagens miljøvennlige renovasjonsordning.

Marianne Holen
Kommunikasjonsansvarlig,
Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD)