36 prosent av alle omkomne i bil i 2014 brukte ikke bilbelte, viser Statens Vegvesen ulykkesanalyser. Dette er færre enn tidligere år, men fortsatt skremmende høyt. Hele seks av 12 syklister som mistet livet brukte ikke hjelm.

- Hadde flere bruk bilbelte, sykkelhjelm og annet sikkerhetsutstyr hadde mange flere kommet fra dødsulykkene med livet i behold, sier Guro Ranes i Statens vegvesen.

Siden 2005 har Vegvesenet rykket ut og kartlagt, undersøkt og analysert hver enkelt dødsulykke på norske veier. I fjor ble 135 dødsulykker med til sammen 147 trafikkdrepte undersøkt.

Førerfeil dominerer
Førerfeil og manglende førerdyktighet har vært en medvirkende årsak i nesten halvparten av alle dødsulykkene i 2014. Dette er ofte et resultat av at trafikant har liten erfaring og kunnskap, noe som kan føre til feilvurderinger og uansvarlig adferd.

- I over 80 prosent av disse ulykkene med førerfeil har dette vært avgjørende eller i stor grad medvirket at dødsulykken inntraff. Det som oftest går igjen er manglende informasjonsinnhenting og feil beslutning hos fører, sier Ranes.

Mye høy fart
Høy fart etter forholdene eller godt over fartsgrensa er en annen årsaksfaktor som dominerer i nesten én av fire dødsulykker. Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er solid dokumentert.

- I ni prosent av disse ulykkene er det snakk om ekstrem høy fart. Men vi ser også en positivt trend. Fartsnivået på norske veier går noe ned. Det er god grunn til å tro at dette er en av årsakene til den positive utviklingen i drepte vi har sett de siste årene, sier trafikksikkerhetsdirektøren.

Kjøring i rus og tretthet bak rattet krever også liv i trafikken. I 2014 mener Statens Vegvesen at kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en medvirkende årsak i 21 prosent av alle dødsulykkene. Tretthet eller avsovning bak rattet har vært en sannsynlig medvirkende årsak i 16 prosent av ulykkene, mens sykdom kan ha spilt inn i 17 prosent. I om lag ni prosent av dødsulykkene er det kvalifisert mistanke om at ulykken er selvvalgt.

Flest møteulykker
Ulykkesbildet på norske veier i 2014 domineres av utforkjørings- og møteulykker med mer enn 70 prosent av dødsulykkene og antall omkomne.

Møteulykker har vært den største ulykkegruppen i hele tiårs perioden. Det har likevel vært en klar nedadgående tendens de siste årene, som henger sammen med økt utbygging av firefelts veier og økt bruk av midtrekkverk og forsterka midtoppmerking.

Over tre av 10 ulykker er utforkjøringsulykkene, som ofte henger sammen med høy fart etter forholdene eller fart godt over fartsgrensen. Også på dette området er den en nedgang i antall dødsulykker.

I 2014 mistet 19 fotgjengere livet, noe som utgjør om lag 14 prosent av dødsulykkene. Sammenlignet med tidligere år er det en nedgang.

Gir kunnskap
Forhold til vei og veimiljø har vært medvirkende årsak i 21 prosent av dødsulykkene i 2014.

- Veien i seg selv er sjelden en direkte ulykkesårsak. Men hvordan veimiljøet er med på å avgjøre utfallet når ulykken først er ute. Det er særlig sideterreng, som fjellknauser, steiner og trær i veiens nærområde, som bidrar til alvorlige konsekvenser. Dette er noe det arbeides aktivt med å forbedre, sier Ranes.

46 prosent av dødsulykkene skjedde i 2014 på riksvei, mens 44 prosent var på fylkesvei, sju prosent på kommunal vei og tre prosent på privat vei.

- Kunnskap er vårt viktigste våpen. Kunnskapen vi får gjennom våre ulykkesanalyser danner beslutningsgrunnlaget for vårt arbeid både på kort og lang sikt. Dermed kan det arbeides bredt, systematisk og langsiktig. Men også svært målrettet med innsats der potensialet er størst og der tiltakene virker, sier Guro Ranes i Statens Vegvesen.