Disse ble presentert i NIMs årsmelding denne uken.

– Vår årsmelding viser at det er betydelige menneskerettslige forbedringsområder som myndighetene bør ta tak i fremover. Skoen trykker flere steder og NIM kommer med en rekke anbefalinger til hvordan myndighetene kan bidra til å styrke menneskerettighetene i Norge, sier direktør i NIM, Adele Matheson Mestad.

26. mars overleverte NIM sin årsmelding for 2018 til Stortinget, som skal behandle denne i plenum før sommeren. NIM jobber for å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge, og følger utviklingen på en rekke menneskerettslige områder tett.

Årsmeldingen for 2018 behandler hele 14 områder og gir norske myndigheter til sammen 28 menneskerettslige anbefalinger.

Her presenteres kort fire av de viktigste utfordringene på menneskerettighetsfeltet i Norge i dag:

• Vold og overgrep
• Hatefulle ytringer
• Mindreårige asylbarn
• Personvernsutfordringer

Vold og overgrep
150.000 opplever vold i nære relasjoner hvert år, og hver tiende ungdom har erfart vold fra foresatte. Antallet anmeldte voldtekter med fornærmede under 14 år fortsetter å øke. Fra 2016 til 2017 økte disse anmeldelsene med 11 prosent.

– Vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunnsproblem og en alvorlig menneskerettslig utfordring, både for den enkelte, men også for samfunnet. Denne problematikken er noe vi kommer til å prioritere høyt i tiden fremover, sier direktør i NIM, Adele Matheson Mestad.

Hatefulle ytringer
Hatytringer er blitt et synligere samfunnsproblem med sosiale medier og kommentarfelt på internett. Noen av de verste ytringene er faktisk straffbare. Videre bidrar et hatefullt debattklima til å undergrave åpen og offentlig samtale og demokratisk deltakelse.

– Hatytringer rammer enkeltpersoner, sårbare grupper, men også samfunnet som helhet. Derfor er det utrolig viktig at myndighetene hjelper politiet med å forebygge og bekjempe hets og hatytringer. I dag er det for eksempel bare Oslo politidistrikt som har en spesialisert gruppe for hatkriminalitet, sier Matheson Mestad.

Mindreårige asylbarn
Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år blir fremdeles forskjellsbehandlet i strid med FNs barnekonvensjon. FN har kritisert Norge for forskjellsbehandlingen, og krever at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år får samme omsorgsnivå som i barnevernet.

– Myndighetene må gi enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et omsorgstilbud som er like godt som tilbudet som gis til yngre enslige mindreårige asylsøkere, samt øvrige barnevernsbarn. Generelt har det blitt rapportert om alvorlige forhold på mottakene for enslige mindreårige asylsøkere, sier hun.

Personvernsutfordringer
Årsmeldingen behandler også flere utfordringer knyttet til personvernet. Blant annet rapporteres det jevnlig om systematiske brudd på reglene om sletting av materiale fra kontroll ved nordmenns kommunikasjon. Forslaget om en ny lov om E-tjenesten og såkalt «tilrettelagt innhenting» av datatrafikk bidrar igjen til ytterligere press på personvernet og menneskerettighetene.

– Offentlige og private virksomheter vil i økende grad behandle store mengder informasjon om oss. For at retten til privatliv skal bli ivaretatt, er det viktig at behandlingen er i tråd med grunnleggende menneskerettigheter, sier Matheson Mestad.

Disse fire temaene blir grundigere behandlet i årsmeldingen, i tillegg til følgende områder:

• Fengsel og arrest
• Ressursmangel ved domstolene
• Religions- og trosfrihet
• Næringsliv og menneskerettigheter
• Urfolks rettigheter
• Nasjonale minoriteters rettigheter
• Eldres rettigheter
• Transpersoners helse
• Barnevern
• Våpeneksport