Med årene fulgte etableringen av flere kraftstasjoner enten i egen regi eller kjøpt av private, blant annet i Vestfossen og i Skotselv. Med dette ble det også bygget et kraftfordelingsnett.

I den senere tid har E-verket etablert fibertilknytning til mange private husstander og bedrifter på Øvre Eiker, og selskapet selger fortsatt strøm.

På midten av 90-tallet endret staten rammevilkårene for kraftproduksjon og drift av lokale overføringsnett for strøm, og kommunene i Norge måtte organisere sine kraftselskaper i aksjeselskaper og kommunale foretak, også i Øvre Eiker, og i 1997 så Øvre Eiker Energi AS dagens lys.

Øvre Eiker kommune har som avisene skriver jobbet siden juni med å forberede et salg av selskapene for nett, strømsalg og fiber, og etter den 13. desember er også kraftproduksjonen inkludert i denne salgsprosessen.

Øvre Eiker kommune har som eier valgt å gå videre i eksklusive forhandlinger med en av budgiverne, nemlig Ringeriks-Kraft.

Mange av innbyggerne kan ikke forstå hvorfor vi nå gjør dette. Mange har et tett forhold til e-verket enten som kunde, leverandør, ansatt eller lokal skiløper i en av lysløypene selskapet drifter, og stiller seg spørsmål om hvorfor vi skal selge arvesølvet, hvorfor vi skal selge det eneste vi tjener penger på, og hvorfor salg er nødvendig når selskapet går så godt.

Å eie et aksjeselskap er ikke risikofritt
Å eie aksjer innebærer helt riktig større mulighet for avkastning enn å ha pengene i banken, men også en større risiko. Verdien for kommunen som eier kommer i form av verdiøkning på aksjene og i form av utbytte.

Det siste er en årlig affære og har gitt kommunen omlag 5 millioner kroner i året i utbytte. Den verdien som er bundet i aksjene får en ikke nyte godt av, den ligger i selskapet og kan først utbetales ved et salg av selskapet.

Ikke bare avhenger risikoen ved å eie et selskap av markedet, men også av hvordan selskapet i seg selv presterer. Det henger også sammen med risiko i bransjen og hvordan de andre selskapene gjør det. Hvis de andre blir bedre mens vi står på stedt hvil, blir Øvre Eiker Energi mindre verdt. Hvis omgivelsene eller markedet endrer seg, kan selskaper bli verdiløse. Ingen selskaper varer evig, det er det eneste sikre.

Det er forbundet risiko med å eie energiverk, spesielt mindre e-verk. Strømprisene i Norge er svært lave, og vil være lave lenge. Fiberkabler vil på mellomlang sikt erstattes av trådløs teknologi. Det er ikke urealistisk å tenke seg at kraftoverføringsnett også kan bli overflødige på lang sikt, når ulike former for hjemmekraftverk i form av sol- og vindenergi utvikles. Hvis dette rammer selskapet, vil man ikke være den som eier det.

Hvorfor salg?
Øvre Eiker kommune har ikke en bærekraftig økonomi. Gjeldsgraden vokser fordi alle krever noe av oss. Enten det er helse, omsorg, skole eller infrastruktur så vil innbyggerne ha det godt, og vi forsøker alt vi kan.

Det vi vet er at vi ikke kan fortsette med det låneopptaket vi har gjort til nå. Vi må derfor spørre oss om de verdiene vi faktisk har er plassert riktig, eller om en annen plassering kunne gitt oss mer.

Dagens utbytte fra e-verket har vært på 5 millioner kroner, og det er knyttet usikkerhet til om dette vil fortsette. Om vi hadde fortsatt å få 5 millioner kroner er ikke det viktige her, men om den verdien Øvre Eiker Energi AS utgjør for befolkningen i Øvre Eiker kan forvaltes bedre. Det er vi sikre på at er mulig.

Å selge e-verket vil gi Øvre Eiker et betydelig kontantoppgjør. Dette oppgjørets størrelse er en forretningshemmelighet, og gjør det vanskelig å diskutere i mediene. Det vi kan si er allikevel at disse pengene vil plasseres i et låst fond som politikerne ikke kan røre. Deretter vil dette fondet administreres med en lav risiko, og pengene vil investeres i langt tryggere portefølje av aksjer, fond og obligasjoner enn hva å eie ett aksjeselskap er.

Ikke bare blir risikoen langt lavere, men avkastningen blir betydelig høyere. Fondet vil vokse hvert år ved at 2,5 prosent av renteinntektene vil godskrives fondet, og meravkastningene vil utelukkende brukes til å betjene renter og avdrag på nye skoler i kommunen. På denne måten blir utbyttet på fem millioner millioner kroner et sidespor i debatten, fordi meravkastningen fra dette fondet vil bli vesentlig høyere.

På denne måten sikrer kommunestyret at verdiene som ligger i Øvre Eiker Energi kommer bygda til gode, og vi forvalter verdiene på en mye tryggere måte en slik vi gjør det i dag.

Noen lurer også på hvorfor vi går videre med en salgsprosess nå. Til det er det å si at salg ennå ikke er vedtatt, det behandles trolig mot sommeren 2018, men tidspunktet er riktig.

Ingen kan garantere at ikke Øvre Eiker Energi kunne vokse ytterligere på kommunes hender, men man kan heller ikke garantere at det ikke blir mindre verdt. Den nye modellen med Øvre Eikers «oljefond» har lavere risiko, og vil bidra til at verdien for befolkningen i Øvre Eiker er i behold samtidig som vi kan bruke meravkastningen til helt nødvendige investeringer nå.

Eiendomsskatt
Noen spør hvorfor vi ikke i stedet innfører en tidsbegrenset eiendomsskatt. Det kunne vi gjort, men tidsbegrenset til hva? Det hadde i tilfelle blitt en varig ordning, fordi investeringsbehovet vil være tilstede i all overskuelig framtid, fordi vi er en vekstkommune med underfinansiering fra staten, og med lavere skatteinngang enn de fleste kommuner rundt oss.

Den modellen vi har funnet frem til gjør det unødvendig å innføre eiendomsskatt fordi fondet vil vokse for hvert år som går. Verdien holdes i hevd på en tryggere og mer fornuftig måte enn å legge alle eggene i en eneste kurv.

Det gjør vondt å endre
Vi skal være stolte av e-verket vårt, de har tjent bygda i 102 år, og de har gitt oss velstand. Men når en kommune som vår virkelig må spørre seg selv om det er en kommunal oppgave å eie e-verk, må vi legge følelsene på hylla og være ærlige med oss selv.

Hvis Øvre Eiker kommune ikke eide Øvre Eiker Energi, men hadde hatt penger på bok og fått tilbudet om å plassere alle pengene i ett eneste kraftselskap, hadde vi da virkelig kjøpt et slikt selskap i den situasjonen vi er i? De aller fleste ville antagelig ha kalt oss uansvarlige tomskaller da også.

Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen
Gruppeleder
Høyre