Akkurat nå er en rekke personer med interesser for laksefisket i Drammenselva samlet på Scandic Ambassadeur i Drammen. Her legges rapporten og konklusjonene som sier at det er mulig å utryddet gyroen i elva, fram.

– Kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris har vært lang og ressurskrevende, men vi begynner nå å nærme oss stortingets mål om å fjerne den fra vassdrag i Norge. Derfor er det oppløftende at ekspertgruppen konkluderer med at det er sannsynlig at parasitten kan fjernes også fra denne regionen, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de største truslene mot villaksen i Norge. Bekjempelse av parasitten er høyt prioritert og omfattende utryddingstiltak gjennom flere tiår har redusert antallet infiserte vassdrag betydelig. Av 50 vassdrag som har vært infisert er 32 vassdrag friskmeldte, 11 vassdrag venter på friskmelding etter behandling og 7 vassdrag gjenstår som infiserte - fire i Drivaregionen og tre i Drammensregionen.



Gyrodactylus salaris.


Drammen er den eneste regionen hvor det foreløpig ikke er utarbeidet en plan for utryddelse, og det har blitt stilt spørsmål om det er realistisk å utrydde parasitten her. Stortinget har satt som mål at parasitten skal utryddes der det er mulig, samtidig som risikoen for smittespredning til nye områder minimeres.

Miljødirektoratet har i dag mottatt en rapport fra en ekspertgruppe som fastslår at det er mulig å bli kvitt parasitten også i Drammensregionen.

I tillegg til at parasitten dreper laksebestanden i vassdrag den er spredt til, vil en infisert elv utgjøre en smitterisiko overfor andre elver og regioner, heter det i en pressemelding fra Miljødirektoratet.

– Får vi ikke fjernet parasitten fra Drammensregionen vil smitterisikoen til andre vassdrag føre til at parasitten fortsatt er en alvorlig trussel for norske laksebestander. Smitte til andre vassdrag vil også medføre store økonomiske tap og kostnader ved bekjempelse, sier Hambro.

Drammenselva ble infisert i 1987, og laksebestanden ble kraftig redusert. Ettersom det har vært drevet omfattende utsetting av laks i elva har det likevel vært mulig å fiske.



Smolt med parasitten Gyrodactylus salaris i elva Driva. (Foto: Jarl Koksvik)


Utfordrende region
Ekspertgruppa ble nedsatt av Miljødirektoratet i 2015 og har vært ledet av Kjetil Hindar ved NINA. Gruppa har bred faglig sammensetning fra miljøer med kompetanse på G. salaris, bekjempelsesmetoder, biomangfold, populasjonsgenetikk, bevaringsbiologi, hydrologi og kunnskap om lokale forhold.

Oppdraget har vært å vurdere alle mulige tilgjengelige alternativer og muligheter for å utrydde parasitten fra regionen. Kjemisk behandling i kombinasjon med fiskesperrer har de seneste årene dannet grunnlaget for bekjempelse av G. salaris.

Flere egenskaper ved Drammensregionen gjør behandling her spesielt krevende. Ekspertgruppa har vurdert Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte laksunger som den største utfordringen.

En annen stor utfordring er det artsrike samfunnet av ferskvannsfisk i regionen. De mener likevel disse og de andre utfordringene kan løses gjennom en detaljplanlegging tilsvarende tidligere bekjempelsesaksjoner.

– Det har vært nødvendig med et stort og grundig utredningsarbeid. Ekspertgruppa har gjort en betydelig innsats i å hente inn ny nødvendig kunnskap for å besvare oppgaven, sier Hambro.

Det er satt i gang flere nye forskningsprosjekter for å tette kunnskapshull og øke kunnskapen om både elvene og fjorden.

Ekspertgruppa mener det er mulig å utrydde parasitten både med rotenonmetoden og aluminiumsmetoden. Videre mener gruppa at en ny metode med bruk av klor kan være aktuell, men at denne krever videreutvikling.



Estimerte kostnader
I henhold til bestillingen fra Miljødirektoratet har ikke ekspertgruppa valgt én spesiell metode for bekjempelse. Gruppa har derimot beskrevet hvilke strategier og metoder som kan benyttes og estimert kostnader ved de ulike metodene.

Miljødirektoratet vil gi en vurdering av rapporten og en faglig anbefaling til Klima- og miljødepartementet (KLD), om hva som bør gjøres i Drammensregionen.

FAKTABOKS: Gyrodactylus salaris
- Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en ca. 0,5 mm stor parasitt som angriper lakseyngel i ferskvann.

- Gyrodactylus salaris er introdusert til Norge gjennom innførsel av fremmed laks og regnbueørret minst fire ganger.

- Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.
- Smitteregion Drammen består av tre infiserte vassdrag, Drammensvassdraget, Lierelva (begge Buskerud) og Sandeelva (Vestfold).
- G. salaris ble første gang påvist i smitteregionen i 1987.

FAKTABOKS: Drammensregionen:
- Innsamling av laksestammene i Drammenselva og Lierelva til levende genbank startet i 2015. I tillegg er laksestammene bevart gjennom innfrysing av sæd.

- Arbeidet med å fryse inn sæd til frossen genbank begynte i 2013.

- Fiskeanleggene i Hokksund og Åmot har i vesentlig grad bidratt til å bevare den lokale laksestammen i Drammenselva, både med tanke på innsamling til levende genbank, og i tiden før innsamlingen begynte.

FAKTABOKS: Ekspertgruppas sammensetning
Medlemmene av ekspertgruppa representerer kunnskapen ved de respektive institusjoner. Gruppemedlemmene har involvert andre faglige ressurser innenfor sin faginstitusjon når det har vært nødvendig.

Leder: Kjetil Hindar (NINA)
Sekretær: Tor Atle Mo (NINA)
Gruppemedlemmer: Sigurd Hytterød (Veterinærinstituttet), Asbjørn Vøllestad (Universitet i Oslo), Anders G. Hagen (NIVA), Roar Sandodden (Veterinærinstituttet), Knut Ola Aamodt (NVE), Morten Eken (Buskerud fylkeskommune).



Sammendrag fra rapporten

Hindar, K., Mo, T. A., Eken, M., Hagen, A. Gjørwad, Hytterød, S., Sandodden, R., Vøllestad, A. & Aamodt, K. O. 2018.

Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra Drammensregionen?
- Sluttrapport fra arbeidsgruppen for Drammensregionen.
NINA Rapport 1456. Norsk institutt for naturforskning.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de alvorligste truslene mot villaksen i Norge. Bekjempelse av parasitten har derfor høy prioritet. Målet er å bli kvitt parasitten der dette er mulig, samtidig som risikoen for smittespredning til nye elver og regioner reduseres. Kjemisk behandling i kombinasjon med fiskesperrer, har de seneste årene dannet grunnlaget for bekjempelsesarbeidet, som har ført til færre infiserte vassdrag og redusert spredningsrisiko.

I handlingsplanen mot G. salaris 2014-2016, utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet, heter det at det er utarbeidet planer for utryddelse av G. salaris fra alle infiserte vassdrag med unntak av de tre smittede vassdragene i Drammensregionen. Der var forslaget å foreta nødvendige utredninger og undersøkelser med hensyn på muligheten for å utrydde parasitten.

En arbeidsgruppe ble oppnevnt av Miljødirektoratet i 2015 og denne rapporten redegjør for arbeidsgruppens vurderinger.

Arbeidsgruppen fikk som mandat å gå gjennom alle tilgjengelige alternativer og muligheter for å utrydde parasitten fra Drammensregionen, beskrive hvilke strategier og metoder som kan benyttes, vurdere sannsynligheten for å lykkes med bekjempelse av G. salaris i smitteregionen og beregne kostnadene ved de ulike strategiene/metodene.

I 2017 presiserte Miljødirektoratet at arbeidsgruppen i tillegg til å vurdere rotenonmetoden og aluminiumsmetoden, som er de to metodene som har vært brukt mot G. salaris, også skulle foreta en vurdering av klormetoden som ennå er på forsøksstadiet.

Arbeidsgruppen har vurdert Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte laksunger langt fra nærmeste elvemunning som den største utfordringen med tanke på å utrydde G. salaris fra regionen. En annen stor utfordring er det artsrike fiskesamfunnet i regionen med ferskvannsfiskearter med til dels dårlig kjent biologi som må bevares under bekjempelse av parasitten.

De andre utfordringene som er identifisert i regionen, mener arbeidsgruppen kan løses gjennom en detaljplanlegging tilsvarende de som har gått forut for tidligere aksjoner mot G. salaris.

På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at det er sannsynlig at G. salaris kan utryddes fra Drammensregionen med kjent metodikk, men at det forut for en kjemisk behandling må skje en kunnskapsinnhenting som gir trygghet for at de store utfordringene som arbeidsgruppen har identifisert, kan håndteres på en sikker måte.

Blant viktige strategier og tiltak som forvaltningen bør vurdere, fremhever arbeidsgruppen flere gjentatte behandlinger enn det som hittil har vært vanlig, utprøving av ny metodikk som kan redusere forekomsten av parasitten, tiltak som reduserer behandlingsområdet, og tiltak som reduserer antallet laksunger i området som skal behandles.

Arbeidsgruppen mener at G. salaris kan utryddes både med rotenonmetoden, som har utryddet G. salaris fra en rekke vassdrag og smitteregioner i Norge, og med aluminiumsmetoden som ble brukt til å utrydde G. salaris fra Lærdalselva. Det ulike erfaringsgrunnlaget for de to metodene tilsier at rotenonmetoden har størst sannsynlighet for å bekjempe G. salaris med dagens kunnskap, og er enklere logistisk enn aluminiumsmetoden. Rotenonmetoden er imidlertid forbundet med de største ulempene for fiskesamfunnene.

For klormetoden finnes det ennå ikke noe erfaringsgrunnlag fra fullskala behandlinger. Klormetoden har gitt lovende resultater i laboratoriet med vann fra Drammenselva og i tester i Glitra. Arbeidsgruppen påpeker at dersom klormetoden viser lovende resultater i videre uttesting i stor skala, kan den bli minst like effektiv som aluminiumsmetoden. Denne uttestingen bør være en del av den kunnskapsinnhentingen som bør utføres før det kan tas en endelig beslutning om strategier, tiltak og metodikk for å utrydde G. salaris fra Drammensregionen.



Dette bildet er hentet fra Signaldalselva, men som vi ser er det langt mindre forhold her enn i Drammenselva. (Foto: Miljødirektoratet)