Mohammad liker seg i Nedre Eiker, og synes det er trygt og godt i forhold til krigsherjede Afghanistan.

---

Han har en liten leilighet i Krokstadelva. Han har en radio og en PC, men ingen TV. Det er gulvkaldt, men omgivelsene varmer. Han serverer te og har satt frem frukt og nøtter før intervjuet.

- Noen ganger er det så kaldt her når jeg sitter inne, at det føles som om jeg sitter ute, sier Mohammad og ler. På veggene henger det bilder av tre små barn. Mohammad savner familien sin. Han forteller at barna er i Pakistan sammen med kona hans. Det er tøft. Han søkte om familiegjenforening for seks måneder siden, og venter fortsatt på svar. Slike ting tar tid.

Han har ikke sett familien på åtte år. 49-åringen dro fra Afghanistan for å finne et bedre liv for seg og barna sine. Et trygt og godt liv hvor de alle kunne være sammen - og han fant Norge.

- Da jeg dro var den yngste sønnen min bare 30 dager. Nå er han åtte år, og har aldri sett faren sin, sier Mohammad.

Flukten
Det var ikke en lett prosses for Mohammad å komme til Norge. Han flyktet fra hjemlandet til Iran, videre gjennom Irak og så til Tyrkia. Derfra tok han båt til Hellas, så til Italia. Fra Italia dro han til Frankrike. Flukten fortsatte gjennom Belgia, Nederland og Tyskland før han endte opp i Danmark. Der ble han i to år. Turen til Norge hadde kostet mye penger, og resten av familien måtte bli igjen i Afghanistan.

Første gang barna og kona prøvde å flykte ble de stoppet av politiet på grensa til Pakistan. På andre siden av landegrensa ventet Mohammad med et hus han hadde leid. Familien ble sendt tilbake og Mohammed måtte starte den lange reisen til Norge alene. Nå har han ikke nok penger til å besøke sine kjære, som endelig kom seg ut av det krigsherjede hjemlandet. De prater mye på telefonen, og håpet er at de snart skal sees igjen.

Brutale kamper
Han skildrer hverdagen i hjemlandet han flyktet fra for åtte år siden. Om brutale kamper på liv og død. Hver dag var en prøve, og en kamp for å overleve. Det var også vanskelig å finne mat.

- Hvis vi hadde litt brød og litt vann, da var vi glade, sier Mohammad stille.
Det var store forskjeller i landet. 49-åringen sier at de rike hadde det veldig godt. De hadde råd til mat og penger ga dem trygghet, men det var ikke så mange som kunne kalles rike.

I 1998 tok Taliban styring over 90 prosent av landet. TV, musikk og internett ble forbudt for å forhindre ikke-islamsk innflytelse. Alle menn måtte ha skjegg, og ble straffet hvis de viste seg uten. Kvinner fikk ikke lov til å vise seg offentlig uten burka. De fikk heller ikke gå på skole og de mistet retten til å arbeide utenfor hjemmet.

Som om det ikke var nok kunne en kvinne få fingrene sine kappet av for å bruke neglelakk. Alle forbudene ble kamuflert som beskyttende lover. Taliban hevdet at lovene skulle ivareta kvinners ære og sikkerhet. - Et land med nesten 80 prosent analfabeter er det lett å ta styringen over, spesielt for ekstremister, sier Mohammad.

Ønsker seg jobb
Mohammad trives godt i Norge. Han har fått god hjelp av den norske stat, sier han. Norge er bedre enn mange andre land. - Her er det frihet og demokrati - og det er et flott land, sier Mohammad. Men ikke alle er like åpne i møtet med ham som innvandrer.

- Noen ganger når du hilser på folk på gaten så hilser de tilbake. Men, andre ganger løper de sin vei, sier han med et undrende smil om munnen.

Men selv om han trives så savner han en skikkelig jobb. I Afghanistan var han murer og flislegger. Nå jobber han deltid på Snappy’s i Krokstadelva, men drømmer om et eget murerfirma en dag. Mohammad liker å jobbe og sier han må ha en jobb for å føle seg bra.

 - Jeg liker ikke å gjøre ingenting og motta sosialstønad. Ingen liker vel det, sier han.

Vil lære norsk
Han forteller at han lærte litt norsk på gata, men ikke nok til å finne en jobb. Det ble en vanskelig hverdag. Foreløpig kan han ikke kan godt nok norsk til å få en bra jobb, mener han selv. Men paradokset blir at han heller ikke lærer norsk fordi han står på et kjøkken og ikke prater mye med nordmenn.

- Jeg sier vær så god, håper det smaker. Det er ikke nok til å lære språket godt, sier Mohammad. Nå går Mohammad på voksenopplæringen og jobber hardt for å lære norsk.

Fakta om flyktinger i Nedre Eiker:
- Hvert år tar kommunen i mot 25 nye flyktinger.
- Noen kommer fra asylmottak andre steder i Norge, andre direkte fra utlandet.
- Kommunen mottar flyktninger fra Afghanistan, Iran, Irak, Palestina, Eritrea, Kongo, Burundi, Ruanda-Urundi, Libya og Sierra Leone.
- Alle flyktingene som kommer til kommunen har oppholds- og arbeidstillatelse.
- De to første årene gjennomgår flyktningene et introduksjonsprogram.
- I introduksjonsprogrammet lærer de norsk, samfunnsfag og får jobbopplæring.
- De mottar 140.512 kroner per år, som tilsvarer 11.709 kroner i måneden, i tillegg til bostøtte, under dette programmet.
- Det er gode statistikker på at flyktingene etter endt program kommer ut i regulær jobb.



Mohammad spiller gjerne musikk for å holde humøret oppe i tøffe tider.



Mohammad Ali (49) fra Afghanistan kan ikke bare holde seg varm på minner om familien - han må fyre godt også.