![]() |
|
|
Inkluderingsdugnaden – Hva betyr det for Øvre Eiker? 02.06.19 Regjeringen med Høyre i spissen introduserte «Inkluderingsdugnaden» som en del av Jeløya-plattformen i 2018. Inkluderingsdugnadens tre innsatsområder er å redusere arbeidsgivers risiko ved ansettelse, sette fokus på arbeid og psykisk helse, samt å bedre muligheter til opplæring.
For å redusere arbeidsgivers risiko ved ansettelse er det foreslått en rekke tiltak. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) er styrket med flere stillinger som skal jobbe med markeds- og rekrutteringsarbeid. Arbeids- og velferdsetaten har inngått samarbeidsavtaler med arbeidsgiverorganisasjonene.
Det er satt fokus på arbeidsgivers behov for arbeidskraft, samt tilbud om tett oppfølging i en ansettelsesprosess. Det er også lagt til rette for enklere bruk av arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd for arbeidsgivere, slik at de som har redusert arbeidsevne, får en mulighet på arbeidsmarkedet. Individuell jobbstøtte er et tilbud som skal bidra til at personer med psykiske helseproblemer skal få støtte til å komme ut i jobb. Dette er også viktig her i Øvre Eiker. Høyre i Øvre Eiker er svært opptatt av at mennesker med psykiske helseproblemer skal ha mulighet til å få bistand til å komme ut i jobb parallelt med at de får behandling for sine psykiske helseutfordringer. Målet er å få varig tilknytning til arbeid. Gjennom denne type oppfølging skal både arbeidssøker og arbeidsgiver få den støtten de trenger for å få dette til – også etter at man er ansatt. Alle skal innafor! For å gi bedre muligheter for opplæring for mennesker med hull i CV-en, og for ungdom som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet fordi de ikke har fullført skole, ønsker vi å endre Navs opplæringstilbud slik at opplæringen spisses mer mot kompetansen arbeidslivet etterspør. Det vil også bli mulig for ulike prioriterte grupper å kunne bruke lenger tid enn tre år for å fullføre sin kompetanseplan. I tillegg vil fokuset legges på formell videregående opplæring i stedet for korte kurs i tråd med hva regjeringen har besluttet. Det legges også til rette for økt samarbeid mellom Nav og utdanningsmyndighetene. For de fleste er det viktig å ha en jobb å gå til. Jobb er en stor del av vår identitet, og det første vi gjerne spør mennesker vi møter om er hva de jobber med. For dem, som av forskjellige grunner ikke er i jobb, kan det å være utenfor dette fellesskapet oppleves vanskelig. Dette kan føre til at de blir mindre sosiale, har dårlig økonomi, at de kan oppleve å være mindre verdt og at de er ekskludert. Dette er ikke akseptabelt for Høyre, og derfor er vårt mål at alle skal med, alle skal innafor fellesskapet! Det er godt dokumentert at personer med psykiske helseutfordringer har god helsegevinst ved å jobbe parallelt med behandling, og for Øvre Eiker Høyre er det viktig at kommunen sammen med Nav skaffer til veie gode arbeidsplasser. For flyktninger er jobb en viktig arena for å lære seg spillereglene i norsk arbeidsliv, og ikke minst norsk. Det er viktig at norskopplæringen møter kravene til norsk arbeidsliv, og at den er arbeidsrettet for den gruppa som ikke skal gå på videregående skole, men som skal ut en i jobb. Ungdom og arbeidsliv Mange ungdommer sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det skyldes ofte liten eller ingen arbeidserfaring, skole som ikke er fullført eller helseutfordringer. De fleste ungdommer ønsker seg en jobb, men opplever at kravene som stilles er for høye. Mitt håp er at arbeidsgivere ser den ressursen mange av disse ungdommen har til tross for at de trenger litt lenger tid på å fullføre fagutdanning. Flere av disse unge har hatt utfordringer med å lære seg de teoretiske fagene på skolen, men de er flinke praktikere. Kravet til utdanning har blitt høyere de siste årene, men er det sånn at alle jobber som skal utføres krever et fagbrev? Ønsker vi et arbeidsliv som ekskluderer personer med god arbeidsevne som ikke har fullført utdanning? Bidra til at flere tar fagbrev Det er, og vil i fremtiden være, behov for personer med fagbrev. I noen bransjer har det vært vanskelig å få nok fagfolk. Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å få nok læreplasser. Øvre Eiker Høyre mener offentlige virksomheter skal ha som krav at de som skal levere anbud eller selge varer og tjenester til kommunen, er godkjente lærebedrifter, og har lærlinger. Arbeidsgivere har også et ansvar for å ta imot lærlinger, sånn at man faktisk får den fagkompetansen som etterspørres, og det vil vi følge opp. For meg og Høyre handler inkluderingsdugnaden om at vi får lønn for den jobben vi gjør. Selv om vi har en helseutfordring, handikap, manglende utdanning, hull i CV-en eller at vi har lavere norskkunnskaper, ser vi ingen grunn til at vi skal være i lange arbeidstreninger. Det er ingen grunn til at vi ikke skal verdsettes for den jobben folk gjør. Det å få lønn for utført arbeid øker selvtilliten, øker sosial status og reduserer fattigdom. Brit Haugum Uthne 2. kandidat Øvre Eiker Høyre « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|