Det har de heller ikke gjort i Øvre Eiker i forhold til «tidlig innsats».

Vi har fra skoleåret 14/15 – 16/17 hatt en nedgang på 1,93 årsverk i stedet for å bli styrket med øremerkede midler på 3,56 årsverk.

Vi har påpekt år etter år at når vi får beholde fjorårets budsjett med deflator (lønns og prisvekst) på toppen, vil ikke dette ta høyde for lønnsutviklingen til lærerne. Det betyr at i realiteten får vi mindre budsjett å forholde oss til, hvert eneste år. Og dette betyr færre lærere.

Vi har også økt antall elever de siste fire årene som ikke har utløst nye lærerstillinger. 92 elever ville utgjort mellom tre og fire lærerstillinger.

Utdanningsforbundet mener at en nasjonal minstenorm for lærertetthet må gjelde på skolenivå og har en kampanje gående for tiden som heter #stoppstoreklasser.

Elevorganisasjonen og FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) støtter kampanjen og stiller seg bak hovedbudskapet: «Ingen elever er like - men alle lærer best når de blir sett». Slagordet for kampanjen er: «Store klasser gir mindre læring».

Vi må høre på nyere forskning om hva som funker, og spør du for eksempel Vestfossen ungdomsskole om hva som har gjort at de har økt kvaliteten betraktelig de siste årene, vil svaret være at de har fått flere ressurser å rutte med.

Jeg er dypt bekymret for hva som nå skjer i kommunen. På Vestfossen ungdomsskole forsvinner fire lærerstillinger. Det betyr at de må slå sammen tre klasser til to med 30 elever i hver.

Bare 14 prosent av alle lærere i grunnskolen og videregående er helt eller delvis enige i påstanden om at «min erfaring er at klassestørrelsen har liten betydning for elevenes læringsutbytte», ifølge en medlemsundersøkelse foretatt av Respons Analyse i 2015.

I forrige sak om Ormåsen ble det hevdet at det var et langt mindre antall elever per lærer enn det som stemmer med virkeligheten. Skolesjefen ble feilsitert på 16-20 elever per klasse.
Vi har forhørt oss og normalen ligger nok mer på 20/23-28/30

Tørre tall som forteller om alvoret i situasjonen:
- Tre av fire lærere har ikke tilstrekkelig tid til å følge opp elevene sine på en god nok måte. For store klasser er den klart viktigste årsaken (medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet fra 2014).

- Hver 4. rektor i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim mener at førsteklassene er for store på skolene de har ansvar for (rektorundersøkelse sommeren 2016).

- I ungdomsskolen har bare 12 prosent 30 eller flere elever i klassene de underviser mest i på landsbasis. Skal vi bli dårligst i landet også her, som med bemanningsnormen i barnehage?

- I videregående har hver 3. lærer det meste av undervisningen i så store klasser at de ikke klarer å følge opp hver enkelt elev og gi tilpasset undervisning.


Cicilie Mette Lund
Utdanningsforbundet
i Øvre Eiker