Bruk tid på å kontrollere skattemeldingen og sjekk at all kontaktinformasjon er korrekt. Det kan forekomme både systemfeil og menneskelige feil, så grundig kontroll av skattemeldingen er økonomisk fornuftig og kan spare deg for tilleggsskatt, skriver Regnskap Norge i en pressemelding.

Alle kan gjøre feil
Hvis du tror at alle rapporteringspliktige alltid sender inn korrekte opplysninger, og at skatteetaten og deres systemer i tillegg klarer å motta og registrere opplysningene på rett sted, da tar du feil.

Også skatteetaten gjør feil – det har vi erfaringer med. Og det er intet nytt, men på sin plass å gjenta; det er menneskelig å feile. Og det er den viktigste grunnen til å sjekke skattemeldingen nøye. I tillegg er det greit å vite at dersom det er feil i skattemeldingen, og dette er feil som du selv kunne oppdaget, kan feilen gjøre at du får tilleggsskatt. Om du er ordentlig uheldig kan det bli store summer.

En annen god grunn til å sjekke skattemeldingen er at det er en ypperlig anledning til å sjekke egen økonomi. Hvordan er gjeldssituasjonen din? Hva har du betalt i renter? Trenger du å spare til investeringer som er nødvendige frem i tid? Vil du kunne opprettholde dagens levemønster som pensjonist? Alle disse spørsmålene er det fornuftig å bruke litt tid på, samtidig som du kontrollerer at skattemeldingen er korrekt.

Større ansvar for deg som skattyter
Skattemeldingen får du tilgang til gjennom Altinn. Mens skatteetaten tidligere «lignet» – med andre ord vurderte de faktiske opplysninger og tall og foretok en skatteberegning basert på dette – legger det nye systemet opp til at du som skattyter må «selv-deklarere».

Det innebærer at du selv må vurdere din situasjon opp mot gjeldende skatteregler, og ut fra dette sjekke at alle skattepliktige inntekter og formue er korrekt i skattemeldingen. Opplysningene selv-deklareres gjennom skattemeldingen og skatteberegningen skjer automatisk.

Et eksempel kan illustrere forskjellen: Dersom du tidligere kjøpte og solgte en bolig etter å ha bodd der i ett år kunne du opplyse om kjøpesum, salgsverdi, oppussingskostnader og andre utgifter og be om at skatteetaten beregnet en eventuell skattepliktig gevinst.

I nytt selvdeklareringssystem må du selv sette deg inn i skattereglene for kjøp og salg av bolig for å forstå om salget har skattemessige konsekvenser. Deretter må du beregne skattepliktig gevinst eller tap, for så å selv-deklarere gevinsten eller tapet slik at beskatningen gjennomføres på korrekt måte. Det samme gjelder for kjøp og salg av aksjer, andre verdipapirer og all annen skattepliktig inntekt og formue.

Skattereglene er med andre ord de samme, men ansvaret for at skattemeldingen er korrekt er i større grad flyttet over på skattyter ved at skattyter nå må selv-deklarere.

Hva hvis jeg gjør feil og oppdager dette i ettertid?
Skattemeldingen gjøres tilgjengelig den 4. april og du har frist frem til 30. april med å korrigere skattemeldingen.

Nytt fra og med i år er at om du har feil eller glemt noe, kan du rette opp dette i de nærmeste 3 år regnet fra 30. april. Har du for eksempel glemt å selv-deklarere inntekter eller formue trenger du med andre ord ikke å klage til skatteetaten lenger, men kan gå inn i skattemeldingen å foreta endringene.

Merk imidlertid at dersom skatteetaten finner ut at du har utelatt noe eller oppgitt for lite i inntekt eller formue, vil en kontroll normalt medføre sanksjoner i form av tilleggsskatt. Det er derfor viktig å selv-deklarere alle inntekter og formue før 30. april i år. Endring av skattemeldingen etter 30. april og senest innen 3 år bør kun skje dersom du kommer på at noe er uteglemt.

Fra 4. april gjøres Skattemeldingen tilgjengelig for alle som mottar lønn, pensjon eller uføretrygd. Skattemeldingen inneholder en oversikt over inntekt, fradrag, formue og gjeld for siste inntektsår (2016).

Mange forholder seg passivt til skattemeldingen, og tar for gitt at arbeidsgiver, banken, barnehagen, foreninger, boligsameier og andre rapporteringspliktige rapporterer korrekte opplysninger. Særlig de som får penger igjen på skatteoppgjøret har en tendens til å juble – uten å sjekke opplysningene nærmere.