Det var 13. august i år at Anne Torill fikk nok. Dagen etter la hun ut en melding på Facebook-siden sin og bokstavelig talt lirte av seg hva hun mente om voksne syklister. Og hun er ikke nådig i sin kritikk.

For det er ikke bare en sjelden gang hun og hunden hennes opplever å bli utsatt for fare.

- Vi opplever stadig at folk ringer i bjella på sykkelen når de kommer bak oss og forventer at vi skal vike plass. Andre roper til oss at vi skal holde oss til høyre, men det er lettere sagt enn gjort når du ikke ser noe og hunden er trent til å unngå faste hindringer i veien, sier hun til Eikernytt.no.

Hun tror syklende har null forståelse for andre trafikanter og i hvert fall ikke for blinde. Hun går så ofte som mulig langs Gamle Riksvei i Solbergelva for å trene opp sin relativt ferske førerhund, men er engstelig hver gang hun går ut døren hjemme på Solberg Spinderi.

- Jeg er helt avhengig av førerhund og må holde rede på hvor jeg er til enhver tid. Derfor er det forstyrrende med tilrop, ringing i bjeller og at velmenende folk med og uten hund kommer bort og forstyrrer min førerhund mens den er på jobb, sier hun.

Går faste ruter
Som helt blind er Anne Torill Larsen fra Solbergelva avhengig av å gå faste ruter for å gjøre seg kjent med hunden om området. Gangveien lang Gamle Riksvei er derfor mye brukt - fra Spinderiet til Fevang. Hun går også noe hun kaller Ulverud-ruta fra hjemstedet sitt.

Hun ber om at neste gang noen ser en kvinne med førerhund og hvit stokk - vi hensyn slik de yngste syklistene er langt bedre på enn de voksne.

Syklende tulling
Episoden hun fortalte om i midten av august hadde også et annet element. Det var trolig en mann på en el-sykkel, men det hun beskriver som «vanvittig fart».

Her er Facebook-innlegget som Anne Torill Larsen skrev - noe redigert.

I går gikk jeg med min nye førerhund langs Gamle Riksvei litt over klokken 11 på dagen.

Da du kom syklende i en helt vanvittig fart i mot oss.
Du hadde så lite styring at det var så vidt du klarte og styre unna min førerhund, som er helt ny for meg. Vi er ikke engang kommet i et perfekt samarbeid.

Så kommer du syklende rett mot oss og er nødt til og se at jeg har sele på hunden min og i tillegg har jeg også hvit stokk. Så du kan ikke unngå å se oss.

Men du gir bare blaffen og kjører som en idiot. Jeg tror også at du i tillegg hadde motor på sykkelen din. Og når du kjører på et fortau så bør du jo tenke litt.

En førerhund koster tre hundre tusen kroner. Og en slik hund holdt du på og kjøre rett ned i går. Hadde du truffet min hund så hadde den hvert ødelagt som førerhund. Etter bare tre måneder i jobb. Så da hadde du jo gjort det helt store.

Så neste gang du sykler på et sted som er for gående så kjør unna med god margin. Du har kun lov og sykle der om du ikke er til hinder for gående.

Men slike folk som deg skulle ikke hatt lov til å sykle over hodet. Men heldigvis kom det en til som syklet rett etter deg. En syklist som brukte øynene til det han skulle og det vi har fått til og tenke med. Han syklet unna oss - lenge før han var i nærheten av oss.

Så neste gang håper jeg du gjør det samme. Så kan jeg få glede av hunden min i mange år fremover. Han er mine øyne og den som gjør at jeg kan komme meg ut og gå når jeg selv ønsker det. Han er den friheten for meg som du har til og komme deg ut.

Tenk litt over det er du snill når du kommer syklende i full fart. Ikke døm meg til og måtte sitte innestengt i min leilighet i ett til to år - den tiden det tar før jeg kan få ny hund.

For det er ikke bare å ta en hvilken som helst trent førerhund og gi til en blind. For her må alt klaffe helt perfekt og kjemien må være helt på topp. Ellers så fungerer vi ikke så perfekt som vi skal i sammen.

Og jeg har akkurat sittet inne i flere år. Så da jeg fikk beskjed og fant min hund, gledet jeg meg stort til og få gå ut på tur igjen - når jeg selv ønsket det - uten og måtte trygle andre om og få bli med dem og gå en tur. Ikke har jeg så mange og spørre heller.

Så vær så snill og pass godt på neste gang du møter noen med sele på hunden sin. For jeg fikk en urolig hund etter at du var nær på og kjøre på den. Heldigvis var min mamma like bak meg slik at jeg kunne få litt hjelp til min hund hadde roet seg igjen.

Håper mange vil dele dette slik at andre også kan få vite hvor viktig vår førerhund er og hvor lett det er og ødelegge dem. Så vill jeg rette en hjertelig takk til alle dere som sykler unna og til alle dere som kommer med hunder og går en annen vei eller sørger for at hunden deres ikke forstyrrer oss når vi er ute å går. Slike som dere er gull hvert. Og det gjeller også alle dere som kommer og spør om vi trenger hjelp.