På oppdrag for Bufdir har Fafo gjennomført en stor holdningsundersøkelse om likestilling og diskriminering på tvers av diskrimineringsgrunnlag. I rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge» kommer det blant annet frem at befolkningen er forholdsvis konservative i sin forståelse av hvem som kan «bli norske».

Oppfatninger om hvem som kan bli norske gjennom å bo i Norge over tid, varierer betydelig avhengig av hvilke innvandrergrupper det spørres om. 39 prosent oppgir at en innvandrer fra Somalia aldri kan bli helt norsk, mens én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri kan bli helt norsk. 16 prosent mener at en person som er mørk i huden aldri vil kunne bli helt norsk.

- Dette er den første undersøkelsen i sitt slag som ser diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, og vi er overrasket og bekymret over enkelte av funnene. Blant annet er det trist å se at forestillinger om rase og etnisitet kommer i veien for hvem vi anerkjenner som norske. Inkludering og likestilling er en sentral rettesnor i den norske offentligheten, og her har vi en jobb å gjøre for å forbedre holdningene i befolkningen, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Et nybrottsarbeid
Studien ser for aller første gang på holdninger til gruppene med et diskrimineringsvern i loven, med unntak av alder. Slik kan de sammenligne holdninger til ulike grupper som er beskyttet i lovverket, og holdninger til likestillings- og antidiskrimineringspolitikk for de ulike gruppene.

Det er bred støtte i befolkningen for at det skal være en offentlig likestillingspolitikk i Norge. Kun syv prosent gir uttrykk for at de mener at staten ikke bør bruke ressurser på å fremme likestilling og bekjempe diskriminering for noen av gruppene som i dag er beskyttet i likestillingsloven. Samtidig kommer det frem at det er stor variasjon i holdninger til ulike grupper som er beskyttet i diskrimineringslovverket.

-Det er veldig bra at folk er positive til diskrimineringsvernet i Norge og den offentlige likestillingspolitikken. Samtidig er det bekymrende at såpass mange har et selektivt forhold til hvem lovverket er til for. Alle i Norge skal oppleve vern for diskriminering, og nå som vi har denne kunnskapen må vi gå aktivt ut og jobbe for mer kunnskap og holdningsendringer. Kunnskap om holdninger i befolkningen er viktig for få et samfunn der alle kan delta på lik linje. Undersøkelsen bidrar til mer kunnskap om barrierer for inkludering og deltakelse, sier Trommald.

Store variasjoner i holdninger til enkeltgrupper
Oppslutningen til offentlige likestillingstiltak og sanksjoner ved diskriminering eller hatprat avhenger av hvilke grupper som utsettes for dette. Det kan se ut som at forestillinger om rasehierarkier er utbredt i Norge, og hver fjerde nordmann sier seg helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre».

Undersøkelsen viser også at det er stor aksept for å diskriminere kvinner som bruker hijab. Når en kvinne med hijab blir diskriminert i en ansettelsesprosess oppgir 19 prosent at ingen reaksjon er nødvendig. Slike holdninger har betydning for å bli inkludert i det norske fellesskapet og delta på ulike samfunnsarenaer.

Negative og stereotypiske holdninger er mest utbredt mot rom (sigøynere), romanifolk/tatere og muslimer. Rom (sigøynere) er den gruppen som flest uttrykker motstand mot som naboer: Hele 38 prosent er åpne om at de helst ikke vil ha noen fra denne gruppen som naboer. Dette er også den gruppen som flest motsetter seg som mulig statsminister eller som inngiftet i familien.

- Vi er overrasket over at det er så store variasjoner i holdninger til de ulike gruppene som er beskyttet i lovverket. For enkelte grupper er stereotypiske holdninger utbredt, og det er større aksept for at disse utsettes for diskriminering enn for andre. Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald.