I Jeløya-plattformen heter det at regjeringen skal redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er reduserte kostnader med ytterligere 10 mrd. kroner i perioden 2017-2021. Det er vel og bra, skriver Revisorforeningen i en pressemelding.

Også nytt regelverk gir merarbeid og kostnader
Nå er det imidlertid slik at også nytt regelverk gir merarbeid og kostnader for næringslivet. Statens utredningsinstruks sier at nytte- og kostnadsanalyser alltid skal fortas når nytt regelverk introduseres. Kostnadene skal angis i kroner. I praksis viser dette seg å være vanskelig.

Nytte- og kostnadsvurderinger gis lav prioritet
- Nytte- og kostnadsvurderinger synes jevnt over å ha lav prioritet, og er ofte tynt beskrevet. Det vil si; det argumenteres godt for nytten (for det offentlige) av nytt regelverk, mens kostnaden for andre (næringslivet) gjennomgående er svakt utredet. Ofte er det overhodet ingen kvalitativ vurdering, kun udokumentert synsing og en konklusjon om at de økonomiske konsekvensene for næringslivet er minimale, sier fagdirektør Harald Brandsås i Revisorforeningen.

Flere ferske saker illustrerer problemet
Tre ferske saker illustrerer dette veldig tydelig: Skattedirektoratets forslag om arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips, plikten fra 2019 til å skrive ut papirkvittering fra kassaapparat ved alle salg og forslaget om å utvide arbeidsgivers ansvar for ansattes naturalytelser mottatt fra andre.

Flere tunge høringsinstanser har påpekt mangelfull utredning av administrative og økonomiske konsekvenser for næringslivet som følger av disse forslagene.

Vesentlige merkostnader for næringslivet
Nye konsekvensvurderinger er likevel ikke blitt gjennomført. Om vi hadde benyttet samme metode som benyttes for å beregne økonomiske effekter av forenklinger, vil vi funnet at merarbeid og kostnader for næringslivet er vesentlige, heter det i meldingen.

Forslaget om arbeidsgivers plikter ved naturalytelser ble nylig vedtatt i Stortinget. Revisorforeningen gikk i denne saken til det uvanlige skritt å be Stortinget utsette vedtak inntil konsekvensene for næringslivet er skikkelig utredet.

Politisk «Window Dressing»
I et forenklingsregnskap må det tas med både pluss- og minusposter. Unnlater vi å beregne minuspostene blir regnskapet misvisende. Det blir for politisk «Window Dressing» å regne.

Lite troverdig
- Regjeringen må ta grep i fremtidige utredninger om nytt lov- og regelverk. Forenklingsregnskapet må være pålitelig og fullstendig – da må også kostnadene ved nytt regelverk med. Nå presenterer Regjeringen bare den ene siden av regnestykket. Det er lite troverdig, sier Harald Brandsås.