Jeg har vært så heldig å få være med på en skumringstur på Krøderbanen. Dette er en fantastisk tur med gamle ærverdige vogner som trekkes av et damplokomotiv og hvor det er utrolig god stemning med feststemte entusiaster og andre som er ute etter en god kulturell opplevelse.

Krøderbanen er en av Buskeruds, snart Vikens, viktigste kulturskatter som har en enorm rekkevidde både nasjonalt og internasjonalt. Kulturminnet har et enda større potensial, men har for tiden nedslitte damplok og et stort vedlikeholdsetterslep på kjøreveien.

Kulturskatten Krøderbanen driftes og vedlikeholdes av Buskerudmuseet i samarbeid med jernbaneentusiaster som brenner for både materiell og bane. Krøderbanen er kanskje den kulturinstitusjonen som trekker flest mennesker i løpet av året. Nå henger dette nasjonalt viktige anlegget i en tynn tråd og vi kan være i ferd med å miste en av våre største kulturskatter - Norges lengste museumsjernbane.

Først litt historikk. Det var Riksantikvaren som i 1994 tok til orde for utarbeidelse av landsverneplaner for tekniske og industrielle kulturminner her i landet, og som foreslo at en verneplan for kommunikasjonsanlegg i jernbanen skulle være ett av satsningsområdene.

Siktemålet var å inngå et samarbeid med Jernbaneverket (den gang NSB) om bevaring av byggverk, anlegg og utstyr som kunne vise den historiske utviklingen av jernbanens infrastruktur i Norge. I kulturminneåret 1997 ba Samferdselsdepartementet Jernbaneverket om å starte arbeidet med en slik plan basert på følgende mandat:

Det skal utarbeides en samlet plan for kulturminner knyttet til jernbanens infrastruktur i Norge, som kategoriserer disse, og som foreslår hvilke kulturminner som bør vernes. Planen skal omfatte jernbanetraseer, tekniske innretninger, konstruksjoner, bygninger og miljøer på norske statsbaner og privatbaner. Gruvebaner, bruksbaner og rene industribaner skal holdes utenfor. Verneplanen skal ikke omfatte rullende materiell.

Målsettingen for Jernbaneverkets kulturminnearbeid var dels å ivareta og formidle jernbanens historie i overensstemmelse med oppdrag gitt av overordnet myndighet. Videre å etablere en god virksomhetskultur gjennom å gi egne medarbeidere kunnskap om og dermed skape stolthet over egen arbeidsplass, jernbanen og dennes historie.

For de seks utpekte museumsjernbanene er målsettingen å vise tidligere tiders jernbanedrift på ulike sporvidder og med ulik traksjon, herunder å bevare de for virksomheten nødvendige håndverk. Staten tok ansvar og vedtok i Kgl.res. Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer 2006 vedtatt i statsråd 1. september 2006, i kraft 1.10.2006.

Regjeringens pålegg til statsetatene i kulturminnepolitikken:

1. «Staten sine eigedommar skal forvaltast på ein slik måte at dei kulturhistoriske og arkitektoniske kvalitetane til bygningane vert tekne vare på og synleggjorde.»

2. Det skal lagast landsverneplanar.

3. Det skal utarbeidast forvaltningsplanar for kvar eigedom, [alternativt] felles forvaltningsplan for grupper av bygninger der desse inngår i ei naturleg eining.

4. Departementa er ansvarlege for at det vert utarbeidt landsverneplanar. (SD har dette ansvaret for jernbanesektoren).

Gjennom fredningsvedtak og/eller landsverneplanen er følgende banestrekninger sikret for framtiden:

• Flekkefjordbanen
• Gamle Vossebanen
• Krøderbanen
• Setesdalsbanen
• Thamshavnsbanen
• Urskog-Hølandsbanen
• Numedalsbanen (strekningen Rollag -Rødberg)
• Tinnosbanen og Rjukanbanen (er del av UNESCOs verdensarv)




Museumsbaner er blant de mest komplekse kulturminnene å ivareta og drifte i Norge i dag. God forvaltning og vern gjennom bruk krever forutsigbare støtteordninger, både for infrastruktur, rullende materiell og trafikkavvikling, god kompetanse på jernbane og kulturminneforvaltning, samt et profesjonelt forhold mellom museumsbanene og tilskuddsyter.

Det har i disse 25 år manglet tilskudd til vedlikehold av historisk jernbanemateriell og det er urimelig at Staten forventer at frivillige og museer skal skaffe penger til Statens bevaringspolitikk uten å følge opp selv!

Det ble sendt ut et brev fra Bane Nor 15.08.2019, hvor disse kulturinstitusjonene ble gjort oppmerksom på at ovennevnte tilskuddsordning er under vurdering.

Bane NOR vil med dette gjøre oppmerksom på at ovennevnte tilskuddsordning er under vurdering.

Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å gå gjennom sin kulturminneportefølje, for å se hvordan vi best mulig kan følge opp våre kulturminner.

Dette kan innebære en omprioritering av midler for å styrke internasjonale og nasjonale kulturminner som Bane NOR har ansvaret for. En omprioritering kan medføre at tilskudd til eiere eller forvaltere av jernbanekulturminner i privat eie kan opphøre helt eller delvis fra 2020.

Dette bekymrer meg veldig og jeg er redd at Bane Nor nå ønsker seg vekk fra sine forpliktelser.

«Kuttbrevet» fra Bane NOR spenner ben under den delen av finansieringen som faktisk fungerer – nemlig infrastrukturdelen. For Krøderbanens vedkommende reises det usikkerhet om finansieringen av de ansatte (4,7 årsverk) vil forsvinne og at dette vil gjøre det umulig for Buskerudmuseet og frivilligheten å drive banen videre.

Viken KrF ser viktigheten av det frivillige arbeidet som legges ned i disse kulturinstitusjonene og ser at det ville være umulig å ta vare på banen etter formålet i verneplanen uten denne støtten.

Kulturen i Viken er og vil bli en viktig trivselsfaktor for alle de nesten 1,5 mill. innbyggerne i det nye fylket. Stedlige tekniske kulturminner er viktige for Vikens identitet og sikrer også gode familieopplevelser på tvers av generasjonene og til alle lag i samfunnet.

Krøderbanen MÅ sikres statlig finansiering til forvaltning drift og vedlikehold av infrastrukturen, men også til rullende, historisk materiell. Det har hjelper ikke med bevaring av infrastrukturen dersom rullende materiell som lokomotiver og vogner utelates i landsverneplanen.

Her har vi en jobb å gjøre og Viken KrF ønsker å være i front for å få dette til, og gjerne bidra til å utvikle Krøderbanen til også å bli et internasjonalt attraktivt reisemål i Viken.

Kjell Erland Grønbeck
3. kandidat Viken KrF,
Ordførerkandidat Øvre Eiker KrF