Dersom du ikke har arvet penger, har velstående foreldre eller har vunnet i lotto, er det nesten umulig å kjøpe seg et sted å bo på egenhånd.

Tiltaket med å øke egenkapitalgrensa fra 10 til 15 prosent har gjort det vanskeligere for ungdom å få lån. Virkningen av tiltaket er usikker, men det er uten tvil, med på å bidra til større klasseforskjeller i det norske samfunnet. For folk som allerede er inne på boligmarkedet utgjør det ingen forskjell, men for unge som ønsker å etablere seg, gjør det etableringen nærmest umulig.

Vi trenger mer og bedre sosial boligpolitikk. Det bør satses på boligutvikling og bygging med slik standard som gjør det mulig å tilby rimelige boliger til unge. Bygges det nok og rimelige boliger vil prisen i pressområder gå ned.

Leiemarkedet må bli regulert etter størrelse og standard på leiligheten. Ordninger som administreres av kommunene må fullfinansieres og utvides slik at alle som har behov for det kan få tilbud om startlån.

Tiden er kommet til å spørre oss selv: Er det større kjøpekraft vi trenger? Jeg tror svaret er nei. Det vi trenger er en fornuftig kjøpekraft på grunnleggende ting som bolig og hjem.

Vi har i dag fått et system der hus og leilighet fortrinnsvis har blitt et investeringsobjekt - deretter et sted å bo. Mangelen på politisk vilje til å regulere boligmarkedet tydeliggjør fraværet av en reel boligpolitikk og forsterker problemene. Etter at privatiseringskåte politikere på 80-tallet overførte boligpolitikken til private aktører har prisene på bolig løpt løpsk.

Vi trenger et ungdomsopprør! Vi kan ikke lenger sitte passive å se på urettferdigheten i boligmarkedet.

LOs ungdomsutvalg i Buskerud oppfordrer våre venner i regjering til en felles innsats for rettferdighet i boligmarkedet. Tiden er inne for å løse boligkrisen. Det finnes mange alternativer, men det må skje på ungdommens premisser.

Line Aufles
Leder LOs ungdomsutvalg i Buskerud