– Tilsynene viser at flere av bankene ikke hadde, eller først nylig har, tilpasset seg viktige bestemmelser i retningslinjene, kommer det fram i en ny rapport fra Finanstilsynet.

Finanstilsynet har gått et utvalg banker som har utlån av usikret kreditt som sin hovedbeskjeftigelse i sømmene siden mars i fjor, skriver nettstedet Dinero.no.

De utvalgte bankene er Bank Norwegian, Monobank, Santander Consumer Bank, Instabank, Easybank og Komplett Bank.

De stedlige tilsynene har blitt gjennomført for å undersøke om bankene følger Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlån av forbrukslån av 2017 – retningslinjer som nå har blitt nedfelt som forskrift i lov. Bankene må forholde seg til forskriften med 15. mai som seneste frist.

– Tilsynene viser at flere av bankene ikke hadde, eller først nylig har, tilpasset seg viktige bestemmelser i retningslinjene, heter det i rapporten.

Ikke god nok kredittvurdering
Et sentralt punkt i forskriften er at bankene skal legge lånesøkers helhetlige økonomi til grunn for å avgjøre om søker får avslag eller innvilget lån. Privatpersoner skal ikke kunne opptra mer enn fem ganger brutto årsinntekt i samlet gjeld, og det framgår også at lånesøker skal greie å betjene lånet selv ved en renteøkning på fem prosentpoeng.

– Etter Finanstilsynets oppfatning overvurderte alle bankene søkernes betjeningsevne i betydelig grad, kommer det fram i rapporten.

Finanstilsynet konkluderer med at bankenes kredittvurdering ikke tar med utgifter som utgifter tilknyttet bolig og bil, samt helsetjenester, feriereiser, gaver og lignende når de kredittvurderer sine søkere. Tilsynet synes ikke bankenes beregning sammenfaller i stor nok grad med SIFOs referansebudjsett.

– Etter Finanstilsynets oppfatning bidrar bruk av levekostnadssatser som er lavere enn SIFO-satsene at flere av bankene overvurdere søkernes betjeningsevne.

Må innskjerpe refinansieringsrutiner
Forskriften innehar egne bestemmelser for refinansiering – lån for å samle gjeld og gjøre den billigere. Den sier blant annet at refinansieringslån kan ha en løpetid som overskrider de maksimale fem år dersom lånesøkers eksisterende lån har en gjenværende løpetid som er lengre enn denne.

– Flere av bankene beregnet kostnadene knyttet til lån som skal videreføres, basert pa? normale løpetider for tilsvarende nyetablerte lån istedenfor på? faktisk, gjenværende nedbetalingstid, kommer det fram i rapporten.

Tilsynene har også oppdaget at bankene ikke har vært nøye nok med å innhente informasjon når det kommer til søknader om refinansiering. I rapporten nevnes det blant annet at en bank har innvilget lån med 15 års nedbetalingstid uten å undersøke om faktisk løpetid på eksisterende lån var så lang. En annen bank kontrollerte ikke gjenværende nedbetalingstid i det hele tatt.

– Finanstilsynet bemerker at det å legge til grunn 15 år som restløpetid for nedbetalingslån når banken mangler kunnskap om gjenværende løpetid for lån som er tatt opp i andre banker, ikke oppfyller kravene til nedbetalingstid i retningslinjene.

Ikke gode nok avdragsrutiner
Ifølge forskriften skal den «månedlige nedbetalingen skal minst utgjøre et beløp som vil medføre at lånet nedbetales i løpet av fem år når lånet avdras som serie- eller annuitetslån».

Det samme gjelder for rammekreditter. Månedlig minimumsbeløp skal svare til et beløp som lar den utestående kreditten nedbetales som serielån over fem år, med utgangspunkt i benyttet kreditt ved beregningsdagen.

– Tilsynene viste at flere av bankene ikke etterlevde retningslinjenes bestemmelser om avdragsbetaling. Spesielt gjelder dette bankenes rammekreditter.

Kritiske til videresalg av «råtten gjeld»
Mislighold av lån har økt til tross for at den generelle forbruksveksten har avtatt. Nettstedet Dinero.no har tidligere omtalt hvordan noen banker og finansinstitusjoner selger forbrukslånsporteføljer bestående av misligholdte lån videre til inkassoselskaper.

For bankene frigir det ressurser og forbedrer kapitaldekningen. Følgelig har noen banker en «forward flow»-avtale for salg. Det innebærer at inkassoselskapet forplikter seg til fortløpende å kjøpe misligholdte lån i en bestemt periode.

Alle bankene Finanstilsynet har sett i kortene har på et eller annet tidspunkt solgt sine porteføljer videre til inkassoselskap, og etter Finanstilsynets oppfatning kan «økt misligholdsvolum og endrede rammebetingelser føre til at markedet for overdragelse av misligholdte la?n raskt kan endres».

– Finanstilsynet understreker at bankene i sin kapitalplanlegging må ta høyde for økonomisk tilbakeslag og at vilkårene og mulighetene for salg av porteføljer kan endres, kommer det fram i rapporten.

Tilsynet påpeker også at gjeldsregistrene kan være et økonomisk skudd for baugen for flere av forbruksbankene.

– Bankene ma? ogsa? være forberedt pa? at misligholdet pa? eksisterende utla?nsmasse vil kunne øke som følge av at enkelte kunder ikke vil kunne fa? refinansiering i andre banker na?r gjeldsinformasjonen blir kjent.