- Vi må få på plass tiltak for å vekke sofasliterne, sier Anne Thidemann, direktør i Virke Trening.

Per oktober i år er det etablert 1.129 treningssentre i Norge, det er 26 flere enn i fjor på samme tid. Til tross for stadig nyetableringer, er det lav konkursrate i bransjen. Nå ønsker bransjen å nå ut til en større andel av sofasliterne.

Av de som har meldt seg inn i et treningssenter, har frekvensen på aktiviteten økt med opp til 78 prosent, viser den helt ferske rapporten Treningssenterbransjen 2017. Likevel, andelen som sjelden eller aldri utøver fysisk aktivitet, forblir stabil på i underkant av 40 prosent.

– En del av befolkningen blir stadig sprekere og i bedre form, men vi har dessverre en stabil gruppe sofaslitere som ikke kommer i gang med noen form for aktivitet. Disse haster det å få opp av sofaen, sier Thidemann.

Thidemann peker på to lavthengende tiltak for å få flere i aktivitet:

• Fjerne treningsabonnement som skattbar naturalytelse.

• Bruke eksisterende treningssentre til tidlig behandling og opptrening i kommunal regi.

I dag må arbeidsgiver skatte av arbeidsgiverfinansiert treningsstøtte, noe som både bransjen og svært mange arbeidsgivere mener er et unødvendig hinder for å få flere aktive.

Bransjen ønsker også å være et alternativ til offentlige finansierte friklivssentraler og andre om tilbyr treningssenterliknende tilbud i regi av det offentlige.

– 92 prosent av befolkningen bor i en kommune med et privat treningssenter. Det er god samfunnsøkonomi å ta i bruk eksisterende infrastruktur. I dette tilfelle private treningssentre. Dersom Frisklivssentraler og andre offentlige tilbydere samarbeider med private treningssentre, så vil det kunne redusere de offentlige utgiftene vesentlig, sier Thidemann.

En rapport fra Oslo Economics viser at en gjennomsnittlig kostnad per bruker på Frisklivssentralene ligger på mellom 12.000 til 17.000 kroner for 12 ukers periode. Til sammenligning er kostnaden per bruker på et treningssenter i privat regi om lag en tiendedel. Dette tydeliggjør at det er store gevinster å hente på bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor for folkehelsen.

– Senterne har stor kapasitet til å ta imot flere, og ønsker å være en aktør som bidrar aktivt for bedre folkehelse - ikke bare hos dem som trener på eget initiativ, men også blant dem som sliter med å komme i gang og trenger «trening på resept», sier hun.

Blant folk som i dag ikke er aktive, oppgir 27 prosent at treningssenter er et aktuelt alternativ dersom de skulle begynne å trene. I aldersgruppen under 40 år er tallet hele 50 prosent. - Det viser viktigheten av å ha en gulrot for å komme i gang, avslutter Thidemann.