 |
|
 |
|
|
|
Hogst av kantsone - viktig å vite 24.05.20 Det er særs mangelfull kunnskap om hogst av vegetasjon langs vann og vassdrag, også blant de som burde vite bedre. Denne vegetasjonen har en viktig økologisk funksjon.
Den skal hindre avrenning, redusere erosjon, og den er særs viktig for organismene som lever i vann. Den gir skjul og skygge, og den tilfører næring til vassdraget.
En godt fungerende kantsone består av gras, busker og tre. Naturvernforbundet i Buskerud får mange meldinger om hogst av kantsone rundt omkring i Buskerud. Grunnlaget for hogsten er mangfoldig. Det kan være ønske om mer utsikt, rydde for å få bedre tilgang, eller rett og slett fordi de synes busk og kratt er i veien når de driver landbruk. Vi har også hatt flere konflikter med skognæringa om dette. På grunn av diskusjon om lovverket, ba Naturvernforbundet Fylkesmannen i Oslo og Viken om en avklaring. I svaret var Fylkesmannen klar på at Vannressurslova overstyrer annet lovverk på området. Vannressursloven stiller konkrete krav til å opprettholde kantsona. Det er lov å skjøtte en kantsone, men den skal ha en økologisk funksjon også etter skjøtsel. Det er lov å ta ut store ustabile tre, men det er viktig at løvtre med ulik alder og høyde blir stående. Det er Fylkesmannen som er vassdragsmyndighet, og det er bare Fylkesmannen som kan gi dispensasjon om hogst i kantsona. Ved en eventuell dispensasjon vil han sette vilkår for hvordan hogsten skal gjennomføres. Kommunen kan altså ikke gi en slik dispensasjon. Alvorlige brudd på Vannressursloven §11 kan føre til store bøter. Løvensskjold Vækerø AS fikk i 2015 en bot på 100.000 for hogst av kantsone i Bærum kommune. Vi forventer at lovverket blir fulgt i framtida, og at kantsona får stå i fred. Den har en viktig økologisk funksjon for livet i vassdraga. Naturvernforbundet i Buskerud Martin Lindal leder « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
