Når man vet at avkastningen selskapet har gitt, i beste fall er på høyde med bankrente, ser man at det her er tale om verken arvesølv eller arvegull, det ligner mest på anløpet forsølving.

De siste år er avkastningen lavere enn dagens beskjedne bankrente, ikke minst fordi ØEE ikke engang har hatt likviditet til å betale kommunen det lavt avsatte utbytte. Et utbytte man ikke får utbetalt, monner lite i kommunekassen.

Utbyttet har vært lavt fordi man har prioritert å sette av penger til nødvendige investeringer. Dette har vært viktig for å unngå nye lån man ikke har likviditet til å betjene.

I debatten konkluderer noen med at det er enkelt å øke utbyttet fra selskapet. En dobling av utbyttet, som fortsatt vil være en beskjeden avkastning, betyr at ØEE vil måtte øke sine lån. Jo høyere lån, jo mindre blir selskapet verdt. Det betyr at når man om noen år ser at høyere utbytte kombinert med økende belåning er veien til undergang, har man et selskap som har sunket i verdi. Dårligere kan vi ikke forvalte våre verdier.

Det hevdes at man bare kan øke strømprisen for å tjene mer penger. Da glemmer man at det er fritt frem å skifte strømleverandør i Norge. Et prisnivå over konkurrentene vil føre til kundesvikt. Strømprisen er i dag lav, og vil i følge eksperter holde seg lav i overskuelig fremtid, slik at det ikke er mulig å tjene penger i vesentlig grad på strømsalg.

Nettvirksomheten er energiverkets hovedbeskjeftigelse. Inntektene styres her fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det betyr at den prisen nettselskapene tar av kundene blir kontrollert slik at nettleien ikke blir høyere enn det nettselskapet har lov til.

Det er således ikke enkelt å øke ØEEs inntekter i nettselskapet, samtidig som det heller ikke er fritt frem, for en eventuell kjøper å øke nettleien. De spekulasjoner som gjøres i leserinnlegg om betydelig økning i nettleien for Øvre Eikers befolkning har ikke rot i virkeligheten.

De nye kjørereglene for e-verkene medfører at det skal gjennomføres et såkalt funksjonelt skille. Det betyr at nettdrift (monopolvirksomhet) og andre forretningsmessige deler som f. eks. strømsalg, skal skilles fra hverandre. Man kan ikke ha felles ledelse eller felles ansatte. Det betyr at man må etablere et helt nytt selskap med ny ledelse og nye ansatte. Dette blir svært kostbart for små energiselskaper.

Dette sammen med ventede nyinvesteringer på dammer og kraftstasjoner betyr kostnader selskapet ikke kan bære. ØEE må gå til eier, det vil si kommunen, for å be om kapital. Den samme kommune som i dag ikke har penger til nødvendig opprusting av skolebygg, må altså låne penger til et energiverk uten likvide midler.

Øvre Eiker kommune mangler midler til å betjene lån til skoleutbygging. Ved salg av ØEE er det ikke planen å bruke opp pengene, men etablere et fond hvor avkastningen går til å betjene nødvendige nye lån. Det er ikke nødvendig å ta stor risiko, vi klarer oss fint med omtrent 1 prosent over dagens utlånsrente. Det betyr likevel tre til firedobling i forhold til det utbytte som avsettes fra ØEE.

ØEE har en betydelig verdi når selskapet settes inn i en større enhet. For Øvre Eiker kommune er selskapet en økonomisk risiko og meget dårlig forvaltning av fellesskapets verdier.

Da Øvre Eiker vedtok å stå alene som egen kommune, var alle enige om at man måtte gjøre alt, inkludert upopulære vedtak, for å sikre drift av kommunen.

Skole er en av våre aller viktigste oppgave og den eneste måte å skaffe midler til høyst nødvendig skoleutbygging, er salg av ØEE.

Hans Kristian Sveaas
Varaordfører Øvre Eiker