Veiene staten vil overføre til fylkeskommunen er i så dårlig stand at det vil koste mellom 15 og 20 milliarder å pusse dem opp til ønsket standard. Dette kalles vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet øker år for år, og det har ikke blitt bedre med den rød-grønne regjeringen til tross for de nylig vedtatte krisepakkene.

Vegloven sier at veier skal overdras i god stand. Disse veiene er ikke i god stand. Det vet vi alle, selv om Senterpartiets samferdselsministeren synes å mene noe annet. Regjeringen sier det vil komme penger til vedlikehold, men departementet holder tett om hva som kommer, både med hensyn til økonomiske kompensasjonsordninger og krav om minstestandarder. Signalene er at dette må fylkene stort sett klare selv, og da er det best å ikke si det så høyt og tydelig, før stortingsvalget er over til høsten.

Hva vil det si for fylkene å få noen ekstra milliarder i utgifter? Fylkene har i dag blant annet ansvar for den videregående skolen, kultur og folkehelse. For 2009 er Buskerud fylkeskommune sitt driftsbudsjett ca 1,8 milliarder.

Den videregående skolen legger beslag på over 60 prosent av disse midlene. Uten tilstrekkelig kompensasjon når fylkesveiene og de øvrige riksveiene blir overført, vil fylkene ha mindre penger til dagens oppgaver.

Videre vil det være vanskeligere for fylkespolitikerne å ignorere en slik viktig oppgave som vedlikehold av veiene, for de sitter ikke så skjermet i sine posisjoner som samferdselsministeren. Dette vil derfor resultere i mindre penger til den videregående skolen, fra en regjering som sier de prioriterer skolen.

Foruten skolefrukten, er det vanskelig å se den store satsingen. Når den rød-grønne regjeringen nå presser fylkene til å bruke penger på vei i stedet for skole, er dette en skandale.

Hvordan drives den videregående skolen med den økonomien fylkene har i dag? Alle har rett på en plass, derfor må tilbudet være stort og variert. Problemet er at plasser på studiespesialisering er billige og yrkesfag er dyre. De populære yrkesfaglige plassene blir fort fylt opp. Resultatet er at mange teoritrøtte elever tilbys en plass på studiespesialisering.

Hvordan påvirker dette «drop-out» i videregående skole? Med et strammere budsjett for den videregående skolen, vil det måtte tilbys enda færre yrkesfaglige plasser. Flere skoletrøtte elever vil slite bakerste benk på studiespesialisering, og mange av disse fullfører ikke tre år. Resultatet blir en dårligere skole for alle!

Venstre ønsker å styrke den videregående skolen, ved å tilby en større variasjon av yrkesfaglige studieplasser. Det er ikke et mål at alle skal gå ut av den videregående skolen med generell studiekompetanse. Det er mange unge som vet at de aldri kommer til å søke seg til en høyskole eller et universitet.

For å redusere «drop-out» må det tilbys yrkesopplæring med mindre fokus på teoretiske fag. Den teorien som undervises må i tillegg legges tett opp mot det yrkesfaget eleven har valgt. Da er det lettere å se meningen med teorien og motivasjonen for å lære vil øke. Større fokus på yrkesfaglig opplæring krever flere plasser og større variasjon i undervisningen.

Dette vil koste penger fylkestingspolitikere! Og heldigvis har et samstemt fylkesting i Buskerud protestert mot det ran den rød-grønne regjeringen med senterpartilederen i spissen nå legger opp til.

Venstre er ikke imot at fylkene skal ha ansvar for fylkesveiene og de øvrige riksveiene. Det er godt lokaldemokrati at flere oppgaver løses på lavere myndighets- og forvaltningsnivåer. Venstre er imot at staten (nå representert ved den rød-grønne regjeringen) overlater ansvaret for å vedlikeholde veier til fylkene uten at disse kompenseres for dette.

Dette er ansvarsfraskrivelse og får kun ett resultat – dårligere fylkeskommunale tjenester. Første og fremst er det den videregående skole som kommer til å lide for denne unnfallenheten.

Ulla Nordgarden
Stortingskandidat Buskerud Venstre